I 1947 festet Oslo kommune bort 2,6 mål tomt i
Sørkedalsveien 6 på Majorstua til AS Forretningsbygg – eid av Hydro Aluminium
og Norsk Jernholdning. I august 1956 kom det frem at «etter forhandlinger har
AS Forretningsbygg ved advokat Ramm sagt seg villig til å
erlegge festeavgift for Sørkedalsveien 6 med 80.000 kroner per år».
Samme år startet selskapet å bygge Philipsbygget for egen regning, og åpnet i 1958 dørene til det som var Oslos første høyhus. Det rundt 15.000 kvadratmeter store og 48 meter høye kontorbygget
vakte, som alltid i slik utvikling, både begeistring og avsky blant publikum. Uansett
ble det et landemerke i Oslo.
Skyskraperen, som noen kalte det, huset både Norsk A/S Philips, Kreditkassen, Årdal og Sunndal Verk og Norsk Jernverk.
Bladet Næringseiendom skrev i 1996 at kommunen solgte
eiendommen på det mange mente var billigsalg.
– Festekontrakten med Oslo kommune har en løpetid på 50 år.
Ifølge kontrakten kan kommunen i 2006 kjøpe tilbake hele eiendommen med både
tomt og kontorbygg, for den nette sum av 10 millioner kroner, står det å lese i
artikkelen.
Nye tider
Men så langt tenkte ikke datidens Ap-byråd, for med
bystyrets velsignelse, lot de fester kjøpe hele eiendommen til 60 millioner kroner.
Uten å annonsere det i markedet.
Ifølge takstmenn var markedsprisen 160 millioner kroner –
140 for bygget og 20 for tomta. Dessuten ble den taksten satt sommeren 1995, og
i mellomtiden var det blitt nærmest umulig å oppdrive sentrale kontorlokaler på
større flater i sentrum.
– Flere eiendommer, som for bare få år siden ble ansett som
uselgelige, selges nå for opptil 12,5 ganger leieinntektene, skrev
Næringseiendom.
60 millioner tilsvarte en kvadratmeterpris på rundt 2.600
kroner for selve bygget og rundt 4.000 kroner inkludert tomta. Prisen for
tilsvarende næringsbygg lå i 1996 på rundt 10.000, påpekte Haagen Oust i
Næringseiendommer AS.
Til sammenligning ble usentrale borettslagsleiligheter i
Oslo solgt for 5.000 kroner meteren.
Forsvarte salget
Avisa Klassekampen var en av flere som fulgte opp artikkelen i Næringseiendom. Der avviste Morten Bakjord, som var
avdelingsdirektør i kommunens eiendomsetat, at det var snakk om spottpris.
– Dette er en velfungerende avtale som begge parter er tjent
med. Når Forretningsbygg får tryggheten av å eie tomten, regner vi med at det
vil føre til investeringer i huset. Det betyr at aktiviteten og arbeidsplassene
opprettholdes, sa han blant annet.
At kommunen kunne ventet i ti år og kjøpt det hele for ti
millioner, mente han var en altfor enkel måte å regne på.
– Det er veldig vanskelig å si hva eiendommen er verdt om ti
år. Vi må blant annet ta hensyn til et stort etterslep på vedlikehold. Etter
våre beregninger vil det om ti år bety en reduksjon i verdi på nærmere 70
millioner kroner. Hvorfor skulle Forretningsbygg risikere det når de om ti år
måtte gi bort eiendommen for ti millioner, sa han.
– Fordi kontrakten forlanger det. Der heter det at bygningen
skal overleveres kommunen i god stand, parerte avisa.
– Jo, men realiteten taper ofte mot gamle formuleringer.
Forretningsbygg varslet at de ville gå til sak dersom vi oppretthold dette
kravet. Vi vurderte at det ikke var noen grunn til å gå til rettssalen med
dette, fordi vi vet at de ikke har penger til å pusse opp med mindre de
får tilført aksjekapital. Og det får de bare med tryggheten om at de eier
eiendommen, sa direktøren blant annet.
– Og derfor solgte dere på billigsalg?
– Nei, dette er et helt greit salg.
– Men ikke et kjempesalg?
– Nei, kanskje ikke et kjempesalg, svarte Morten Bakjord.
Revet og erstattet
Det hører med til historien at Philipsbygget på slutten av 1990-tallet var i elendig forfatning og var nærmest fullstendig fraflyttet. Eieren Norsk Hydro snakket om totalrehabilitering og hadde dessuten fått grønt lys til å legge på tre etasjer.
Så langt kom de imidlertid ikke, for våren 1999 kjøpte NCC Eeg-henriksen Eiendom det hele for 85 millioner kroner. De så på sin side ingen vits i å følge forrige eieres plan om å rehabilitere, og ville heller erstatte det med et nytt bygg med 18 etasjer. Som de allerede hadde leid ut det meste av til KPMG.
30. april 2000 forvandlet noen dynamittkubber den forfalne skyskraperen til en haug med stål og betong.
For ganske nøyaktig ett år siden ble det klart at det 19.300 kvadratmeter store KPMG-bygget med 18 etasjer over bakken og to under, utgjorde hoveddelen av porteføljen på fire eiendommer som Entra solgte for 1,9 milliarder kroner til Capman Real Estate.
