På by'n i gamle, gamle dager

Vertshuset Klinkenberg lå i sin tid et sted mellom Rådhuset og Klingenberggata, midt i forstaden Pipervika. På slutten av 1600-tallet var det antakelig et skjenkested i en stor hage, og området ble senere et midtpunkt for hovedstadens fornøyelsesliv.

Etablissementet hadde imidlertid ikke særlig godt rykte blant byens besteborgere, for det var kjent som et lite anstendig sted hvor mennesker av såkalt «laveste art» møttes. Umiddelbar nærhet til slumområdet Pipervika og forstaden Vika med sine mange bordeller, horer og halliker var ikke akkurat optimalt.

På 1820-tallet prøver eierne å nå ut til et noe mer anstendig publikum, og i årene som kom ble Klingenberg Festsal, Klingenberg Theater og Apollosalongen oppført. I 1849 ble det anlagt et stort hageanlegg med turstier og paviljonger. I annonsen i forbindelsen med åpningen av hagen var det også lagt til: "Overholdelse af streng Orden og öienblikkelig Bortfjernelse af Alt hvad der maatte krænke Anstændigheden vil blive en ufravigelig Forholdsregel ved Etablissementet".

Eierne strakte seg langt for å opprettholde teaterforestillinger, konserter, gjøglere, klovner, folkefester og utstillinger. På 1850-tallet var både Henrik Ibsen og Ivar Aasen faste publikummere på Klingenberg, men det dårlige ryktet hang igjen.

Dansetilstelningene var populære blant Kristianias underklasse, men borgerklassen ville ikke menge seg med slikt et simpelt publikum. Etter å ha kikket inn i en dansesal på 1870-tallet, kommenterte forfatteren Rudolf Muus at "Damerne var av en mer enn tvilsom art, " og «Atmosfæren var mer enn frygtelig».

I 1877 skiftet Klingenberg navn til Christiania Tivoli, en liten kopi av storebror i København. Her var det scener for underholdning, en lysthage, flere serveringssteder, karusell og andre morosaker. Her lå også danserestauranten Røde Mølle inspirert av den franske Moulin Rouge, med spisesal arrangert rundt et dansegulv, og to orkestre. Cirkus Verdensteater ble bygd i 1891 rett utenfor døren til det som i dag er Klingenberg kino.

Opprinnelig ble stedet kalt Cirkusbygningen i Christiania, i tilknytning til Tivoli. Selve sirkusmanesjen lå midt i dagens Olav Vs gate, og Cirkus Verdensteater var en av to nasjonale sirkus. Det andre lå i Trondheim.

Den røde mursteinsbygningen kostet 300.000 kroner og ble oppført og eid av Bernhard Jacobsen fra Danmark. Der inne var det en sal på 40 diameter, gulvareal 3.200 kvadratmeter og som slukte 2.500 publikummere. Utenfor var det fasiliteter for artister, hester og utstyr. Cirkus ble ikke brukt av et fast sirkus, men var besøkt av blant andre det danske Cirkus Schumann. Her ble også avholdt landets første kinoforestillinger holdt, i tillegg til musikkfestivaler og fremføringer. Stedet hadde også et eget orkester og kapellmester, og både Edvard Grieg og Johan Svendsen svingte taktstokken.

I 1916 ble det vedtatt at Oslos nye rådhus skulle ligge i Vika - noe som betød slutten for Tivoli og Cirkus. Det aller meste av den gamle bebyggelsen ble revet som følge av saneringen av Pipervika og byggingen av rådhuset. Cirkus Verdensteater endte sine dager i 1935, i dag holder blant annet Klingenberg kino til på samme tomt.