Skansen restaurant på Kontraskjæret i Oslo ble tegnet i 1926 av arkitekt Lars Backer, og det var Schous bryggerier sto bak Norges første større funksjonalistiske byggverk.
Annonse
Restauranten som åpnet året etter hadde en rektangulær hovedkropp som ble avsluttet med en halvsylindrisk inngangsfasade mot Rådhusplassen og Pipervika. Bygningen lignet en luftskipsgondol, men var nesten blottet for pynt. På sørsiden lå en utsiktsterrasse for friluftsservering.
Annonse
Fjellskrenten som danner grensen mellom Kvadraturen og Rådhusplassen inngikk i vollanlegget rundt byen og Akershus festning. Etter en bybrann i 1686 lå kvartalene mellom Rådhusgata og Akershus øde, og her ble det anlagt en vollgrav avgrenset av en grøft og en skanseskråning mot festningen. I 1881 ble det lagd en ny parallell trasé til Rådhusgata for å forbinde Kvadraturen med Pipervika. Den nye skrånende veien ble sprengt ned i det flate terrenget på Kontraskjæret mot Tordenskjolds plass i forbindelse med byutviklingen.
FUNKIS: Skansen var Norges første større funksjonalistiske byggverk.Foto: Mittet & Co/Nasjonalbiblioteket
Skansen ble en hjørnestein som formidlet overgangen fra historien til nåtid. I tillegg til å være restaurant, ble det også avholdt konserter, kabareter, og markeder der. Da ungdomsnemda i kommunen i 1957 begynte å snakke om å få til en ungdomsrestaurant i byen, så de til Skansen. Nemda vedtok å søke formannskapet om å få ta over Skansen i vinterhalvåret siden restauranten da likevel sto tom, noe de til slutt fikk ja til. Tilbudet, som var alkoholfritt, åpnet dørene i 1962 fortrinnsvis for aldersgruppen 17-22 år.
Etter en ombygging til 350.000 kroner fikk Skansen 370 ordinære sitteplasser og 120 ekstraplasser, og tilbudet som ble døpt Rondo skulle vare i to år. Det kostet fem kroner for å komme inn på ungdomsrestauranten, inkludert mat, men olabukser og lærjakker var forbudt. Rondo skulle nemlig drives «på et høyt, men ungdommelig nivå». Fra 1962 til 1967 var Rondo et populært ungdomssted der unge musikere fikk prøve seg, og mange av byens band og musikere spilte der. I 1968 flyttet Poppy Club inn i lokalene med rockekonserter og discotek.
Mange av byens pensjonister har gode minner fra disse utestedene. Tanken var at Skansen skulle stå i inntil 30 år, i påvente av en ny regulering av Kontraskjæret. Da bygningen ble revet i 1970 var det med Riksantikvarens velsignelse som begrunnet tiltaket med nærheten til Akershus festning. Funkisperlen ble ansett som forstyrrende for et av nasjonens fremste minnesmerker. Blant annet ble det sagt: «Bussene (bussparkeringen på Kontraskjæret, red anm) såvel som restaurant Skansen skjemmer hele Akershus forterreng...».
Rivningsplanene utløste en opphetet debatt mellom Riksantikvaren og forkjempere for et mer moderne kulturminnevern, med arkitekter og kunsthistorikere i spissen. Skansen ble av mange betraktet som et pionerverk i moderne norsk og nordisk arkitektur og et hovedverk av Backer som også tegnet Ekebergrestauranten og Horngården.
Aftenposten omtalte rivningen 16. oktober 1970 (utdrag): «Skansen i Oslo er jevnet med jorden. Enkelte vil synes at dette er sørgelig, andre er glade for at man endelig har fått fjernet dette monstrum av en bygning. Da Skansen for flere årtider siden ble reist, var det meningen at bygningen bare skulle stå midlertidig, men midlertidigheten kom til å vare i mange, mange år. Nu har bulldozere og gravemaskiner lenge vært i sving for å realisere de folkevalgtes beslutning om å parklegge Kontraskjæret».
