Sjokket på Fiskebrygga: – Det er uholdbart at Vegvesenet opererer så uforutsigbart

I februar kom sjokkbeskjeden til Hav Eiendom om at Statens vegvesen likevel motsetter seg prosjektet på Fiskebrygga. Det skjedde etter at Oslo bystyre hadde vedtatt planen. 

Prosjekt Fiskebrygga er et ledd i det pågående arbeidet med å omforme de gamle havneområdene i hovedstaden til en sjønær by. Planen er å benytte den store, grå asfaltflaten til et bygg med 1.400 arbeidsplasser tett på Oslo S.

Før endelig reguleringsvedtak hadde Hav Eiendom jobbet med prosjektet i åtte år, og underveis også løst alle innsigelser fra statlige myndigheter. Statens vegvesen trakk sin innsigelse i desember 2021, og i september året etter ble forslaget banket gjennom i bystyret. Dermed var alt klappet og klart for nybygget.

Nå er imidlertid Vegvesenet kommet på banen igjen. Innsigelsen handlet om krav til hvordan bygge et drøy 40 meter langt lokk over tunnelåpningen som starter i Rådhusgata.

– Det hadde man jo funnet en løsning på, trodde alle, sier Rasmus Reinvang, administrerende direktør i OMA og tidligere byråd for byutvikling i Oslo.

Han synes det er «uholdbart at Statens vegvesen opererer så uforutsigbart».

– Når vegvesenet har blitt imøtekommet i prosessen og har trukket innsigelsen, og reguleringsplanen så vedtas i Oslo bystyre, da må saken være avgjort. Vi kan ikke ha en praksis hvor statlige aktører kommer tilbake og tar omkamp. Da blir det helt uforutsigbart å operere i Oslo og svært vanskelig å utvikle byen, hvor mange statlige aktører har interesser, sier han.

Ifølge Reinvang er det ikke bare Vegvesenet, men også andre offentlige etater som opptrer lite konstruktivt i byutviklingssaker.

– Som byråd merket jeg meg at statlige aktører har en tendens til å kommunisere gjennom innsigelser når Oslo skal utvikles og de blir påvirket, i stedet for å invitere til et møte for å finne løsninger. De burde heller være litt fremoverlente og løsningsorienterte, mener han.

– I denne saken skaper jo Statens vegvesen komplikasjoner og usikkerhet. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved at statlige aktører opptrer på denne måten, er veldig store, og ikke bare for enkeltutbyggere. Hele Norge trenger at Oslo vokser og utvikler seg, og kan operere i en liga med andre skandinaviske byer. Byer er spydspissene i internasjonal konkurranse. Det skjer mye positivt i Oslo, men vi har ikke råd til å skyte oss selv i beinet på denne måten. Oslo er fremdeles en lillebror i Skandinavia, sier Reinvang.

Plus

PBE sier nei til Ikeas gigantplan på Furuset

Han påpeker at Fiskebrygga også er viktig prosjekt for Oslos befolkning.

– I dag er dette bare en trist tomt, en barriere mellom Bjørvika og Kvadraturen, mens det vedtatte prosjektet kan binde sammen området og skape mer byliv. Det er veldig synd hvis dette prosjektet settes på vent eller ikke blir noe av i det hele tatt.

Hva tenker du om den videre prosessen?

– Nå må også Regjeringen ta ansvar for at vi utvikler byene våre på en god måte. Jeg mener at samferdselsministeren må instruere Vegvesenet om å opptre konstruktivt og samhandlende i byutviklingsspørsmål. Slike unødvendige prosesser med forlenget saksbehandlingstid og økt utviklingsrisiko, er enormt kostnadsdrivende både for utbygger og samfunnet, svarer han.

Kjører Statens vegvesen her over lokaldemokratiet?

– Da reguleringsplanen ble vedtatt i bystyret, var det jubel over at Oslo hadde fått en plan som er god for byen. Det er helt klart et demokratisk problem at Vegvesenet i ettertid ber om omkamp. Senterpartiet er jo for lokaldemokrati, så kanskje Vedum også kan ta saken og hviske samferdselsminister Nygård noen formanende ord i øret? Vi trenger en regjering som spiller på lag med byene – hvor folk flest faktisk bor, sier Reinvang.