Har du kontroll på energimerkingen av lokalene?

I forbindelse med EUs første bygningsenergidirektiv ble det i 2010 innført krav i Norge om energiattest for bygninger ved salg, utleie og oppføring. Attesten skal blant annet inneholde et energimerke som viser bygningens energitilstand på en skala fra A til G. Nylig har det kommet endringer i energimerkeforskriften og flere endringer er på trappene.

Strenge krav i Norge for å oppnå god karakter

Det har så langt ikke eksistert et felles system i EU/EØS som harmoniserer reglene for hvordan energikarakteren skal beregnes. Norge er blant de strengeste i Europa, og karakterskalaen er definert på en måte som gjør at bygg som for eksempel er bygget etter TEK 10 (tidligere byggteknisk forskrift) får energimerke C.

Energimerking blir stadig mer aktuelt

Selv om det lenge har eksistert krav til energimerking, er det betydelig etterslep på dette området. Ifølge tall fra Norges Bank manglet 78 prosent av næringsbygg energimerke i 2022.

Under 3 prosent av den totale andelen næringsbygg i Norge hadde både merke og karakteren C eller bedre.

Etter innføringen av taksonomien og fremveksten av såkalte «grønne lån», har energimerking av bygg imidlertid blitt stadig viktigere. Og merket skal helst være A eller B. Som følge av etterslepet på merking mangler Norge en oversikt over tilstanden til bygg når det gjelder energi- og miljøkriterier. Dette gjør det blant annet krevende å finne ut om et bygg er innenfor den såkalte «topp 15 prosent» av bygningsmassen i henhold til taksonomien.

Viktige endringer i energimerkeforskriften kan være på vei

I forbindelse med gjennomføringen av bygningsenergidirektiv II (2010/31/EU) i Norge tidligere i år, er det allerede gjort endringer i energimerkeforskriften. Blant disse er endringer knyttet til hvilke bygg som krever merking. Departementet har også foreslått flere endringer som nylig har vært på høring, herunder blant annet for beregningsmetoden for energikarakterene. Et av formålene er å øke samspillet mellom reglene i forskriften og taksonomiens krav.

Blant forslagene er at bygninger som er bygget etter TEK17, som tilsvarer taksonomiens definisjon på «nesten-nullenergibygg», skal få karakter B. For å få A må bygget ha 15 prosent lavere energibruk enn minstekravene etter TEK17. Det er videre foreslått at de 15 prosent dårligste byggene i dagens bygningsmasse skal få G. Forslaget har mottatt mange innspill, så det gjenstår fortsatt å se hvordan utfallet blir. Endringene vil få betydning for dagens merking dersom de vedtas.

Det reviderte bygningsenergidirektivet fra EU blir også i fokus fremover Det reviderte bygningsenergidirektivet (2024/1275) ble vedtatt i EU i april i år, og har vært omdiskutert som følge av offensive miljø- og energikrav. For næringsbygg er det blant annet stilt krav om at 26 % av de dårligste næringsbyggene (i medlemslandene) skal være oppgradert til en minimumsstandard for energiytelse innen 2033. En forutsetning er da at medlemslandene har en fullstendig oversikt over bygningsmassens energimerking.

Endringene i EU vil ikke påvirke oss i Norge direkte før direktivet eventuelt tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett, og det er uklart når dette vil skje og om EØS-landene vil kreve tilpasninger.

Likevel er det stor grunn til å tro at det reviderte direktivet vil få betydning i tiden fremover. Taksonomiens kriterier vil trolig måtte tilpasses kravene i det reviderte direktivet, og direktivet har også som mål å harmonisere energimerkingen i EU i større grad.

Man må dermed være forberedt på at både energimerking og karakter vil bli stadig viktigere for norske næringsbygg i årene fremover.

Artikkelforfattere er advokatene Endre Odland Skogland og Karl Erik Bernt i SANDS Advokatfirma.