BUNNIVÅ: Det er aldri registrert færre førstegangskjøpere enn i 2023, viser nye tall. - Det er behov for store endringer, sier Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund.
Foto: Tommy Strømmen
Geving: - Dette er en skummel utvikling
Bunnotering for førstegangskjøpere i boligmarkedet.
Fersk statistikk fra Norges Eiendomsmeglerforbund, Ambita og Samfunnsøkonomisk Analyse viser en historisk bunnotering med 47.231 førstegangskjøpere i 2023. Til sammenligning ble det registrert 52.411 førstegangskjøpere i 2008, til tross for at det var 813.032 færre innbyggere i Norge i 2008. Derfor har andelen førstegangskjøpere av befolkningen falt markant.
Aller sterkest er fallet i Oslo hvor andelen førstegangskjøpere av befolkningen er ned fra 5,75 prosent i 2008 til 3,76 prosent i 2023.
- Dette er en skummel utvikling, sier Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund.
Boligkjøp er den viktigste investeringen de fleste gjør i løpet av livet. Selveierlinjen er sentral i norsk boligpolitikk. Rundt 80 prosent eier boligen de bor i til enhver tid, mens mer enn 90 prosent eier sin egen bolig i løpet av livet. Skal dette opprettholdes, er det viktig at inngangsbilletten ikke blir for høy, poengterer forbundet.
- Utfordringene ligger i skjæringspunktet mellom offentlig politikk og økonomisk utvikling, påpeker Geving.
- En passiv boligpolitikk svekker boligforsyningen og bidrar til å forsterke effektene av økonomiske svingninger i samfunnet. Lav boligforsyning gir høy prisvekst, høy gjeld og store finansieringsutfordringer.
- Må svare ut
Geving håper regjeringen svarer godt på de viktigste boligpolitiske utfordringene når regjeringen i dag legger frem den varslede Boligmeldingen. De svake førstegangskjøpertallene er en trussel mot selveierlinjen i norsk boligpolitikk, mener han.
- Boligpolitikken er i dag for passiv til å motvirke den negative trenden. Det bygges for få boliger og det bygges feil i forhold til behovet. Dette bidrar til prisvekst og mange sliter med å få finansiering selv om de har høy gjeldsbetjeningsevne. En utvikling hvor stadig flere tvinges til å leie, framfor å eie egen bolig påkaller politisk handling. Vi håper at regjeringens Boligmelding svarer godt på de viktigste boligpolitiske utfordringene.
- Det er behov for store endringer. Det må stilles tydeligere krav til kommunenes plan- og byggesaksbehandling for å kutte tiden det tar å ferdigstille reguleringsplaner, det bør innføres måltall for bygging av boliger av riktig størrelse og kvalitet for å møte det demografiske boligbehovet og kjøpekraften i befolkningen og detaljeringsnivået i kommuneplaner må reduseres for å kutte byggekostnader. Nye boligmodeller kan være et alternativ for noen, men svarer ikke på hovedutfordringene. En tredje boligsektor som våre naboland har satset på vil være en avsporing fra selveierlinjen og bør unngås, fortsetter han.
- Innretningen på utlånsforskriften bør endres ved at gjeldsbetjeningsevne tillegges større vekt enn egenkapital, slik at færre unge blir avhengig av foreldrehjelp i boligmarkedet. Husbanken kan også spille en mer aktiv rolle i boligfinansieringen, spesielt i områder hvor insentivene for boligbygging er svake, sier Carl O. Geving.
