«Leiligheter vil snart utvikles og selges på samme måte som
biler», sier Ove Kvalsvik i Parallelo. Han viser til hvordan andre
konsumentprodukter utvikles og sammenligner det med boligbransjen
Produkter som biler, sko og klokker standardiseres,
produktifiseres og selges til kunder på tvers av land og byer. Dette står i
kontrast til hvordan vi tenker om leiligheter, der hvert prosjekt utvikles med
en unik variasjon av ulike 2-, 3- 4- roms leiligheter, uten at det
tilsynelatende har noe verdi for boligkjøperne, sier Kvalsvik.
Ai verktøyet Parallelo muliggjør en ny type samspill, der
arkitekter, markedsfolk og prosjektutviklere definere leilighetsformer og
parametere som deretter kan håndteres av datakraft, matematikk og algoritmer.
For arkitekter som jobber med byutvikling og store
boligprosjekter handler den nye metoden om å ha kontroll med de
bygningsvolumene man jobber med til enhver tid. Antall leiligheter, varianter
og fleksibiliteten i biblioteket må dekke alle naturlige bredder, dybder og
former som trengs i arbeid med byutvikling. Leiligheter blir bygg, bygg blir
bygningsvolum, bygningsvolum blir by.
Eileen Vammervold Dreyer, salgs- og markedsdirektør i
Miliarium, kjenner seg igjen i beskrivelsen.
Leiligheter utformes ofte av
ytre faktorer som byggegrenser, volumer og antall kvadratmeter, noe som
dessverre i stor grad resulterer i dårligere planløsninger.
Vår erfaring fra utvikling av
boliger i ulike regioner i Norge er at leilighetsmiksen varierer, men kravene
til god bokvalitet er nokså lik. Vi ønsker å bygge gode hjem og nabolag der
attraktive og fleksible planløsninger er et viktig fundament gjennom hele
prosjektutviklingen.
Et velutprøvd
leilighetsbibliotek vil ikke bare effektivisere prosjektprosessene, det vil
også sikre god bokvalitet ved at rammene for prosjektet implementeres i
tidligfase»
Gjennom samarbeidet skal utbyggerne gå sammen om å gjøre
omfattende behovsundersøkelser for å forstå hvordan ønskene og behovene til
ulike målgrupper og hvordan de kan segmenteres.
Innsikten skal omsettes i et bibliotek av leiligheter som
både tilfredsstiller ønskene til flest mulig kjøpere, og samtidig kan effektiv
integreres inn i ulike boligprosjekter med ulike forutsetninger og arkitektur.
Skal skape mer effektive utviklingsprosesser
Kaj Jacobsen, prosjektsjef i Trym, ser potensialet.
«Som utbygger frustreres vi av hvor mye tid som brukes for å
få tilpasset leilighetene innenfor byggegrensene som har blitt definert uten at
innsiden har blitt godt nok vurdert. Det koster oss tid og penger i utvikling –
tid som heller kunne blitt brukt på å skape god arkitektur og byrom».
Eirik Bergheim, prosjektsjef i Bonava, tror bransjen går inn
i en ny retning.
Vi må jobbe enda
smartere enn før for å få kalkylene til å gå opp. Det holder ikke kun å bygge
rasjonelt og kostnadseffektivt, vi må også øke verdiene i det vi selger. Denne
nye metoden hvor arkitekten jobber på lag med AI-verktøy som Parallelo, og hvor
leilighetsbibliotek er sentralt og setter premissene før prosjektutviklingen
starter, er fremtiden, mener Eirik
Betrakter leiligheten som et livsstilsprodukt
Lars Eirik Ulseth ser på samarbeidet som en naturlig
utvikling. Han representerer Coera, et nyetablert arkitektkontor spunnet ut av
Parallelo, som rendyrker nettopp dette tankesettet. Leiligheter kan
produktifiseres og gjenbrukes på tvers av prosjekter, akkurat slik som andre
konsumentprodukter.
«Vi har vært gjennom standardisering av modulbygg og
deretter våtrom. Dette er steget videre der vi standardiserer hele leiligheten
og produktifiserer den mot spesifikke livsstiler.
Det er en endring i tankesett; fra å se på leiligheten som
en råvare som skal dekke et primærbehov, til å betrakte den som et
livsstilsprodukt. Leiligheten er mer enn tak over hodet. Det er en arena for å
skape tilhørighet, status og selvrealisering. På lik linje med biler, sko,
klokker og andre forbruksvarer.
For arkitektene innebærer dette å ta større ansvar for selve
produktet, fra å kun betrakte leiligheten i form av antall kvadratmeter og
funksjoner, til også å inkludere produktelementer som mobilitetsløsninger,
renholdstjenester, servicefunksjoner og garantiordninger.
Som arkitekter må vi utvide vår rolle. Vi må tenke
kommersielt og proaktivt søke etter leverandører som både øker verdi for
sluttbruker og gir positive utslag for prosjektkalkylen
Bygger videre på kunnskap og erfaringer fra
Fyrstikkbakken
Resultatet er vinn-vinn; utbyggere sitter igjen med høyere
marginer og kundene blir mer tilfredse. Fra et bærekraftsperspektiv er det også verdifullt; en mer bevisst
sammensetning av ulike målgrupper, øker sjansene for at nabolaget bringes
sammen, at gode fellesskap oppstår – og at folk blir boende lenger.
Olav Birkenes.Foto: Martin Rustad Johansen
Olav Birkenes fra Birk & Co, som tidligere både har
lansert skilsmisseleiligheter, venneleiligheter, delemeter og planvalg, er også
del av samarbeidet.
«Vi søker alltid å optimalisere boligprosjektene våre
gjennom nye måter å skape opplevd bokvalitet og å nå frem til et stadig bredere
publikum. Det samme gjelder å søke etter alternative leilighetstyper innenfor
samme yttervegger.
Fra prosjektet vårt i Fyrstikkbakken 14 har vi tidligere eksperimentert
med det vi kaller planvalg, der boligkjøperne kunne endre planløsning gjennom å
velge antall soverom, legge til flere bad, boder og utleiedel etc. Dette var et
arbeid som både økte verdien av boligene og ga økt omløpshastighet i
prosjektet.
Gjennom dette nye samarbeidet ser vi at våre tanker om
fleksibilitet kan løftes ytterligere, spesielt i utforming av kompakte
leiligheter for ulike målgrupper, kombinert med delemeter og -tjenester. For
oss handler dette også om bokvalitet fremfor -kvantitet og har et grensesnitt
mot grønn boligutvikling der man kan bo litt mindre, men ha tilgang til mye mer
gjennom deling og smart utforming av fremtidens boligprosjekter.»
Muliggjort av ny teknologi
Prosjektleder for utviklingsprosjektet er Ove Kvalsvik,
daglig leder av Parallelo. Vi har samlet ledere og prosjektutviklere fra
nytenkende byggherrer som ønsker å bruke innsikt og behovsanalyser for sine
valg, i stedet for kun å stole på sin egen erfaring og teft.
“Jeg tror vi kommer til å se store endringer i hvordan
utviklere og arkitekter vil jobbe sammen fremover. Både Paul Cezanne og
Leonardo da Vinci var store kunstnere som brukte matematikk og enkel geometri i
sin malervirksomhet. Hvorfor kan ikke da algoritmer og datakraft hjelpe våre
kunstneriske arkitekter til å gjøre jobben litt bedre på store boligprosjekter?»
