BYDEL: Utviklingen av NRK-tomta på Marienlyst fortsetter.
Skisse: Ferd Eiendom
Ferd nærmer seg mål med prosjektet på Marienlyst
Lavere, høyere og vakrere – det er utsikten for Marienlyst etter første avklaringsmøte med PBE.
I 2023 presenterte Ferd Eiendom et videreutviklet hovedgrep for NRK-tomta på Marienlyst i Oslo til det første
avklaringsmøtet med Plan- og bygningsetaten (PBE). Grepet fokuserte ifølge en pressemelding på å skape en liten by i byen,
sømløst koblet på områdene rundt, med et tydelig samspill med Kringkastingshuset og planene for
dette viktige bygget.
– Hovedgrepet var første steg i dialogprosessen som skal føre frem til ny reguleringsplan. Grepet fikk positive tilbakemeldinger fra PBE og Byantikvaren.
Samtidig hadde de innspill, blant annet en oppfordring om å rendyrke planens
bygningstypologier og at det utvikles en tydelig arkitektonisk identitet. Vi oppfatter
dette som svært nyttige og konstruktive innspill, og de er lagt til grunn for videreutviklingen av
prosjektet og underlaget for neste avklaringsmøte i mai, påpeker administrerende direktør Camilla Krogh.
Og fortsetter:
– Med bakgrunn i tilbakemeldingene og prosjektutviklingen ellers har vi styrket konseptet med store
bykvartaler kombinert med enkelte høyere tårn. Den gjennomsnittlige høyden på er kvartalene redusert med en etasje, mens høyden på tårnene økes. Disse endringene resulterer i bedre sol- og lysforhold, harmoniske proporsjoner og en forbedret menneskelig skala som hever byopplevelsen på gateplan.
Meldingen definerer disse faktorene for videre utvikling:
Lavere:
* Kutte den gjennomgående høyden på kvartalene.
* Kutte høyder mot Blindernveien.
* Samme utnyttelse og volum som i ved forrige avklaringsmøte, som er lavere enn rammene i planprogrammet.
* Fire punkthus på opp mot 12 etasjer som harmoniserer med resten av det modernistiske bygningsmiljøet på Marienlyst og campusområdet på Blindern.
* Foreslår et av punkthusene nordvest mot Blindern på 18 etasjer. Huset har fått arbeidstittelen Abels tårn.
Vakrere:
* Utvikle en egen arkitektonisk identitet.
* Kvartalshøyder som ligner klassiske Oslo-kvartaler.
* Kjente størrelser som gir en bedre opplevelse av byen i øyehøyde.
* Tydeligere skille mellom kvartalene, punkthusene, rekkehusene og de ulike bygningstypene.
* Bedre solforhold og bedre dagslysforhold.
* Riktigere orientering på punkthus til omgivelsene.
Prosjektutviklingen har ellers handlet om å tilpasse bebyggelsen og innlemme viktige naturverdier best mulig måte. I tillegg har Ferd Eiendom jobbet med å ivareta det fredede Kringkastingshuset gjennom riktig vern og ny bruk, heter det i meldingen.
– Vi har et sterkt lag som jobber grundig med prosjektet, og vi får mange gode råd fra interessenter. Gjennom dette er Marienlyst blitt en enda bedre utformet
bydel. Nå venter det neste steget i prosessen frem til den endelige planen sier Øyvind Svare Lorentzen som er direktør for utviklingen på Marienlyst.
En egen identitet
Ifølge pressemeldingen skal utvikling av en egen arkitektonisk identitet for Marienlyst følge reguleringsprosessen, og
resultatet blir hovedtema i et senere avklaringsmøte.
– Disposisjonen og hovedtemaene som inngår i
en slik veileder vises i kommende møte, og inneholder blant annet prinsipper for
fasadekomposisjon, materialbruk, farger, taklandskap og bygningenes møte med gater og byrom, står det.
– Arbeidet med identiteten fortsetter som del av planarbeidet.
Både internt i Ferd, i prosjektet og fra omverdenen knyttes store forventinger til det
arkitektoniske utrykket. Noe av utfordringen er å sikre kvaliteter på riktig nivå og
samtidig opprettholde nødvendig rom for fleksibilitet og videre detaljering. Dette er særlig
utfordrende, men viktig i et prosjekt som strekker seg over så lang tid. Vi går i dybden, vi tar utgangspunkt i områdets egenart og
søker å koble universelle kvaliteter med det stedsegne, sier arkitekt Lise Almquist som er prosjektansvarlig i
Marienlystprosjektet.