Kronikk: Leilighetenes størrelse i Oslo – blir det bedre med ny kommuneplan?
– Det er boligene mellom 3 og 8 millioner kroner som de aller fleste har råd til å kjøpe, skriver by- og områdeutvikler Silje Strøm i FagerStad.
I juli falt boligmarkedet med 1,1% og antall tvangssalg
gjennom Namsfogden økte betydelig. I Oslo lå totalt 1.141 nye boliger til salgs
per 31.07.23, av disse er 46% usolgte 4-roms leiligheter.
Obos-prisene steg samtidig med 1,5 % i Oslo, dette mener
sjefsøkonom Sissel Monsvold skyldes god etterspørsel særlig for de minste
boligene. I tillegg er OBOS-prisene opp 1,5%, og OBOS
mener politikerne i Oslo må tillate flere små leiligheter.
Hvordan ønsker Oslo fremtidig byutvikling i ny
kommuneplan?
I forslag til nye bestemmelser i kommuneplanens kap. 9:
Boligvariasjon og bokvalitet, skal det settes krav til boligmangfold i
byutviklingen.
I områder med ensartet boligsammensetning skal det vurderes
hvordan nye boliger kan bidra til større mangfold i boligtyper og
boligstørrelser. En vurdering av behov for større boliger inngår i dette og er
et dokumentasjonskrav.
Intensjonene i den nye kommuneplanen er gode, og det er
tilrettelagt med et kartleggingsverktøy som viser inndelingen i de ulike
bydelene.
Problemet er bare at inndelingen av boligtyper blir for
snever i dette verktøyet. Alle bydeler vil vise en overrepresentasjon av antall
boliger mellom 50-80 kvm. Betyr dette da at vi må bygge flere boliger i
kategorien 80-100 kvm fordi det er prosentvis færre av denne boligtypen?
Vi utviklere har bygget mange 4-roms boliger på 73 kvm. Vi har
bygget 3-roms på 56 kvm og romslige 3-roms med to bad på 72 kvm. Boligkvalitet
kan ikke bare måles i areal, og 80 kvm er heller ikke fasiten på en bolig med
gode kvaliteter. 27 kvm kan være en veldig god 1-roms bolig dersom den har god
fasadebredde, og en 35 kvm bolig tilsvarende dårlig i motsatt tilfelle.
Nytt krav om mer innendørs areal
I forslaget til bestemmelser er det også lagt inn et
generelt krav om 2 kvm innendørs fellesarealer pr boenhet. I en tid hvor vi
forsøker å gjøre boligene rimeligere, er dette overraskende. I praksis betyr
dette at hvis man bygger et prosjekt med 16 leiligheter, så må man også bygge et
samlingssted for beboerne på minst 50 kvm.
Et slikt generelt vedtak vil i seg selv tillegge alle nye
boliger 200.000 i prisøkning per enhet. Som vi har sagt tidligere, så er
byutvikling tilpasning til lokale nabolag og må styrke det lokale behovet for å
oppnå ønsket sosial bærekraft. Generelle krav som dette vil tvert imot forhindre
utvikling av nye konsepter og boformer.
Vi i FagerStad minner igjen om at det er boligene mellom 3-8
mill. som de aller fleste har råd til å kjøpe. Vi savner en bredere tilnærming
til boligkvalitet utover areal og hva det innebærer å forvalte arealer i en
storby. Vi hadde håpet at vi kunne få til dette i kommuneplanens arealdel mot
2040.