I 2021 døde
en 78 år gammel mann bosatt i Oslo. Han var ugift og hadde ingen
barn. Boet etter ham ble overtatt til privat skifte i april 2021 etter
reglene i arveloven, uten at noe testament var kjent.
I samsvar med arvelovens regler ble arven fordelt mellom
slektsarvingene, det vil si avdødes søster, samt barna til avdødes brødre.
Døtre av eks-kjæresten fant testament
Avdøde hadde et forhold til en kvinne fra 1970-tallet og
frem til begynnelsen av 1990-tallet. Han fikk i løpet av den perioden et nært
forhold til henne og hennes to døtre fra et tidligere forhold. Eks-kjæresten
døde i februar 2022.
På tross av at forholdet tok slutt allerede på 1990-tallet, beholdt
de to kontakten i alle årene etterpå. I januar 2020 overførte mannen sin
ideelle eierhalvdel av en eiendom på Sunnmøre vederlagsfritt til eks-kjæresten
fra 70-tallet. Hele eiendommen ble så solgt i februar 2022 for 2,65 millioner
kroner. Eksen mottok halvparten av salgssummen, i henhold til den eierandelen
hun hadde fått overdratt til seg fra avdøde. Den andre halvdelen ble fordelt på
de øvrige sameierne, det vil si slektsarvingene.
I august 2022, etter at arven etter mannen var gjort opp
etter at hans bortgang, fant eks-kjærestens søstre testamentet hans i en
dokumentmappe - under rydding hos deres avdøde mor. Av testamentet, som er fra 1988,
fremgår at søstrene og deres mor skulle dele likt alle verdiene som avdøde
etterlot seg. Testamentet, og konvolutten det lå i, var tilnærmet helt revet i
to. Testamentet er ellers formriktig med signaturer, og bekreftelse fra to
vitner.
Krevde tilbakeføring av arven
De to søstrene i 50-årene gjorde deretter krav på tilbakeføring
av den arven som slektsarvingene har mottatt. Slektsarvingene avviste kravet,
og viste til at testamentet var ødelagt, sannsynligvis av avdøde selv. I
tillegg gjorde slektsarvingene gjeldende at overdragelsen av avdødes ideelle
halvdel av eiendommen på Sunnmøre er ugyldig. Slektsarvingene mener overdragelsen
var en dødsdisposjon, og at denne er ugyldig fordi disposisjonen ikke ble gjort
i form av et testament.
Konflikten lot seg ikke løse i forliksrådet, ei heller ved rettsmekling,
og saken havnet deretter for Oslo tingrett. Tvisten gikk over to dager i
slutten av november i år, og for et par dager siden kom dommen.
Er testamentet gyldig eller ikke?
Innledningsvis har Oslo tingrett vurdert om testamentet fra
1988 er gyldig. Testamentet lå i en SAS-konvolutt inni en trekkspillmappe.
Testamentet, og konvolutten det lå i, var tilsynelatende forsøkt revet i to på
langs, altså fra toppen til bunnen. På toppen og bunnen av selve testamentet var
de to delene ikke helt revet fra hverandre. På testamentet lå en påklistret
post it-lapp med teksten «For ordens skyld». Også den var tilnærmet helt revet
over.
Arveloven sier at «Når ein testamentarisk disposisjon kan
kallast tilbake utan stadfesting, fell disposisjonen dessutan bort når
dokumentet er øydelagt eller overstroke så det er truleg at disposisjonen ikkje
skal gjelde. Vidare fell ein testamentarisk disposisjon bort når det på grunn
av tilhøve som seinare er komne til, er tvillaust at han ikkje skal gjelde».
- Med «øydelagt» forstås normalt at noe er skadet
på en slik måte at det ikke lenger tjener den funksjonen som det var ment å ha.
Det ligger altså en kvalifisering i begrepet. At det er krav til noe mer enn en
beskjeden skade, følger også av at ødeleggelsen må gjøre det «truleg» at
testator har ment å kalle testamentet tilbake. Retten peker her på at
testamenter gjerne skal bestå i mange tiår, som denne saken illustrerer. Ikke
sjelden skifter testamenter oppbevaringssteder. Terskelen for når det er ødelagt,
må ikke settes så lavt at alminnelig slitasje og uforsettlige påføringer av
skade blir regnet som ødeleggelse i lovens forstand, skriver Oslo tingrett.
Når det gjelder testamentet i denne saken, mener Oslo tingrett
at måten det er revet på, tilsier at det er gjort med hensikt, og at det ikke
er et resultat av et uhell.
- Å rive i høyde og bredde ville vært noe annet
- På den annen side er dokumentet fullt ut
lesbart. Det er for eksempel ikke nødvendig å pusle delene sammen for å få
klarhet i hva det står, og alle signaturene er fullt ut i behold. Det er, med
andre ord, ikke tale om en skade som gjør at dokumentet ikke lenger kan tjene
sitt opprinnelige formål. Det er i en tilstand som er langt fra det som
forarbeidene til 2019-loven angir som en sikker måte å ødelegge testamenter på,
altså ved makulering og brenning. Ut fra dette mener retten at det er noe
anstrengt å skulle betegne dokumentet som «øydelagt» i lovens forstand. Etter
rettens syn må det kreves det noe mer. For eksempel vil det å rive testamentet
i stykker i både høyde- og bredderetningen antagelig kunne være tilstrekkelig.
Etter tingrettens syn er det uansett ikke godtgjort at
testamentet er skadet med hensikt om at det ikke skal gjelde. I dommen heter
det videre at «Det er rettens inntrykk at avdøde hadde en trang til å diskutere
arv og fordeling med flere av personene som han hadde hatt en relasjon til i
livet sitt».
- Han hadde ingen egen, tradisjonell familie, selv
om han utvilsomt kan betegnes som en mann som satte familielivet høyt. Det er
ikke usannsynlig at motivet hans for å diskutere arven, var en måte å sikre at
de personene han hadde en bestående eller tidligere relasjon til, forble i
livet hans. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved om det han sa var
alvorlig ment. Det som uansett står igjen som et faktum, er han aldri tok noen
aktive grep eller kom med noen direkte uttalelser som tilsier at han mente at
testamentet fra 1988 var tilbakekalt ved ødeleggelse. Det er derfor ikke
sannsynliggjort at det var tilfelle.
Retten konkluderer etter dette med at testamentet fra 1988
ikke var tilbake ved ødeleggelse.
Oslo tingrett konkluderer likevel med at testasjonen overfor
eks-kjæresten er falt bort, med bakgrunn i at avdøde var i forhold med andre
kvinner etter 1990, som han har tilgodesett i flere testamentutkast. Retten
viser til at det er fremholdt i juridisk litteratur at man må «temmelig
sikkert» kunne si at testamentet er bortfalt dersom en av partene etablerer et
nytt samboerforhold. Dette er Oslo tingrett rett enig i. Retten legger også
stor vekt på at ett av de siste forholdene var ganske langvarig, fra omtrent
1995 til han døde.
Når det gjelder virkningen av at testasjonen overfor
eks-kjæresten er falt bort, har Oslo tingrett landet på at retten til arv for eks-kjærestens døtre, skal reduseres med en tredjedel. Domstolen viser til at døtrene er
nevnt ved navn i 1988-testamentet, og det er uttrykkelig presisert at de skal
arve hver sin tredjedel. Dersom avdødes mening var at deres arv skulle være
avledet fra det moren mottok, hadde det ikke vært naturlig å formulere
testamentet på en slik måte, mener Oslo tingrett.
Retten har avvist slektningenes krav om at eiendomsoverdragelsen
til eks-kjæresten skal kjennes ugyldig. Domstolen viser til at eiendommen
faktisk og formelt ble overdratt til eks-kjæresten om lag ett år før han døde.
Videre at han ved tekstmeldinger til eks-kjærestens døtre to år tidligere, ga uttrykk
for glede over den forestående overdragelsen. Til slutt tok en av døtrene ansvar
for å dekke de faste kostnadene ved eiendommen etter overdragelsen.
- Retten er, etter dette, kommet til at
overdragelsen ikke var en dødsdisposisjon. Noe annet grunnlag for ugyldighet
foreligger ikke. Det er derfor ikke rettsgrunnlag for tilbakeføring etter
arvelovens bestemmelser, oppsummerer Oslo tingrett.
Retten kom altså til at slektsarvingenes motkrav ikke skal tas
til følge, og at kravet til eks-kjærestens døtre om tilbakeføring delvis tas til
følge.
Må tilbakeføre 2,2 millioner kroner
Retten har kommet til at boets størrelse var rundt seks millioner kroner.
Som det følger av rettens konklusjon på spørsmålet om
samlivsbruddets betydning for tolkningen av testamentet, skal en tredjedel av
boets størrelse tas ut før beregningen av tilbakeføringskravet. Dermed gjenstår
det rundt fire millioner kroner. Oslo tingrett slår fast at avdødes søster er
ansvarlig for en tredjedel, mens avdødes brødre er ansvarlig for 4/36-deler og
barna til avdødes brødre er ansvarlig for 3/36-deler.
I rene kroner innebærer det at avdødes slektninger samlet må
tilbakeføre drøyt 2,2 millioner kroner til døtrene til mannens eks-kjæreste,
med tillegg av renter fra desember 2022.
Slektningene ble også dømt til å betale sakskostnadene til døtrene
til mannens eks-kjæreste. Retten har skjønnsmessig avrundet disse sakskostnadene til
500.000 kroner.
Dommen er ikke rettskraftig.
