Endringer i energimerkeordningen 

5. juli 2024 sendte Energidepartementet ut et høringsforslag som er av betydning for byggeiere og utbyggere. En ny beregningsmetode for å sette energikarakter skal gjøre det enklere for bygg med energiløsninger som avlaster kraftsystemet å oppnå «energimerke A». Slik systemet er i dag, gir det ikke tilstrekkelige insentiver til å velge løsninger som avlaster kraftnettet i perioder der belastningen er størst. 

Dårlig bruk av begrensede ressurser 

Bygningsmassen i Norge står for ca. 60 prosent av elektrisitetsforbruket og mellom 60 og 80 prosent av dette går til oppvarming. Kan deler av dette oppvarmingsbehovet dekkes fra andre kilder enn strøm, vil det vesentlig avlaste kraftnettet. 

Strøm er nødvendig til andre formål enn oppvarming og tilgang på strøm er sentralt i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Å bruke strømmen til å varme opp bygg er dårlig bruk av begrensede ressurser. Oppvarming kan leveres fra andre kilder enn strøm. Fjernvarme stammer for eksempel fra overskuddsvarme fra avfallsforbrenning eller industrielle prosesser, og bruksområdet er begrenset til oppvarmingsformål.

I tillegg til at vi bør benytte strømmen der den trengs mest og begrense kostnadene ved å bygge ut kraftnettet, kan økt bruk av andre kilder enn elektrisitet begrense den nedbygging av arealer som utvidelse av kraftnettet fører med seg. De senere år har utbygging av kraftlinjer stått for ca. 10 prosent av den totale nedbyggingen. Nedbygging av arealer står for årlige utslipp på om lag 2 mill. tonn CO₂ ekvivalenter, eller ca. 4 prosent av norske utslipp. Energidepartementet påpeker at det ikke er mulig å nå Parisavtalens mål uten å håndtere utslippene fra arealbruksendringen, og ta vare på de naturlige karbonlagrene i naturen.

Med andre ord: Det er mange gode grunner til at oppvarming av bygg i større grad bør besørges av annet enn strøm.

Energimerkeordningen er et sentralt instrument for måling og intensivering. Bankene vektlegger energimerke og energiforbedringspotensial ved finansiering av bygg. Energibehov er helt sentralt i taksonomien og EUs bygningsenergidirektiv, hvor begrepet «primærenergi» benyttes.

Dagens norske ordning benytter ikke primærenergifaktorer eller andre vektingsfaktorer for å differensiere mellom ulike energibærere ved beregning av energikarakteren. Det gis en energikarakter (A-G) og en oppvarmingskarakter (grønn til rød). Energikarakteren viser beregnet levert energi til bygget. Et av formålene til oppvarmingskarakteren har vært å premiere bygninger med oppvarmingsløsninger som reduserer byggets behov for elektrisk effekt. I praksis har imidlertid ikke oppvarmingskarakteren fått ønsket effekt, da det legges større vekt på energikarakteren.

Når energikarakteren beregnes på bakgrunn av byggets behov for «levert energi», premieres en energieffektiv bygningskropp. Lokal produksjon med varmepumper og solenergi teller med fordi de reduseres byggets behov for levert energi. Men slike løsninger bidrar ikke fullt ut til å redusere byggets elektriske effektuttak når belastningen på kraftsystemet er størst. Dette vil bedres etter hvert som batteri- og annen lagringsteknologi blir utviklet og tilgjengelig.

Fokuset på levert energi ved beregning av energikarakteren har ifølge departementet medført at oppvarmingsløsninger basert på bioenergi og fjernvarme velges bort, selv om disse løsningene avlaster kraftsystemet. Dette ønsker departementet å få endret ved at det foreslås innført et system med primærenergifaktor etter mønster fra EUs bygningsenergidirektiv fra 2010.

Energidepartementet foreslår å holde strøm til oppvarming som referansepunktet (faktor 1). Fjernvarme og fjernkjøling foreslås å få faktor 0,8, mens biobrensel foreslås med faktor 0,9. En slik vekting vil gi et insentiv til å velge slike løsninger, og derved være med å redusere belastningen på kraftnettet for oppvarmingsbehov. 

Justering av energimerkeskalaen 

Departementet mener at eksport av overskuddsenergi bygget produserer ikke bør telle med i energikarakteren. Begrunnelsen er at fratrekk kan gi bygningseiere eller utbyggere større insentiv til å investere i energiproduksjon heller enn i energieffektiviteten til bygningskroppen. Dette synspunktet kan det nok være delte meninger om. 

Høringsforslaget omfatter også en justering av energimerkeskalaen slik at flere av energikaraktertrinnene benyttes på en større andel av bygningsmassen. Kategori G skal utgjøre de 15 prosent av bygningsmassen med dårligs energiytelse. Karakter B skal gis til bygg som tilfredsstiller TEK17, mens karakter A krever energiforbruk som er 15 prosent lavere enn TEK 17s krav. Til sammenligning er kravene i EU-taksonomien at bygget har et energibehov som er 10 prosent lavere enn nesten-nullenergibygg. 

Ikrafttredelse er foreslått til 1. januar 2025, og høringsfristen er 4. oktober 2024. 

Artikkelforfatteren er advokat i Advokatfirma BAHR.