Artikkelforfatterne er partner Trude Gran Melbye og advokatfullmektig Caroline Scherman i Advokatfirmaet Selmer.
Enda flere eiendomsselskaper vil omfattes av sikkerhetsloven
Den 1. juli 2023 trådte flere endringer i sikkerhetsloven i kraft. Formålet med endringene er å styrke regjeringens kontroll over oppkjøp som kan være i konflikt med nasjonale sikkerhetsinteresser, og innebærer en utvidelse av lovens virkeområde med hensyn til hvilke selskaper som vil kunne omfattes av lovens bestemmelser.
Utvidelse av lovens virkeområde
Sikkerhetslovens regler gjelder for
virksomheter som oppfyller vilkårene i § 1-3, og som er underlagt lovens
virkeområde gjennom vedtak. Før lovendringen var vilkårene for å bli underlagt
loven gjennom vedtak relativt strenge. Endringene som nå har trådt i kraft,
innebærer en betydelig utvidelse av omfanget av virksomheter som kan
underlegges lovens bestemmelser om eierskapskontroll.
Tidligere var vilkåret at virksomheten
måtte råde over objekt eller infrastruktur som hadde avgjørende betydning for
grunnleggende nasjonale funksjoner. Bestemmelsen er nå endret, slik at
også virksomheter som råder over objekter eller infrastruktur som har
avgjørende betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser, kan bli
underlagt loven gjennom vedtak. Endringen innebærer at også virksomheter uten
tilknytning til en grunnleggende nasjonal funksjon nå kan underlegges loven.
Eiendom med avgjørende betydning for
nasjonale sikkerhetsinteresser kan tenkes å være eiendom som er særlig utsatt
for sikkerhetstruende virksomhet. Dette kan eksempelvis være eiendom med
strategisk geografisk plassering som kan benyttes til virksomhet som er av
grunnleggende betydning for befolkningen, for eksempel forsvarsinstallasjoner
eller nødvendig infrastruktur, slik som havner eller kraftforsyningsanlegg.
Eierskapskontroll
Selskap som eier eiendom med avgjørende
betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser, kan bli underlagt reglene om
eierskapskontroll i lovens kapittel 10. Dette innebærer i praksis at kjøperen
av eiendomsselskapet er pålagt å melde ifra om ervervet til departementet, dersom
ervervet medfører at kjøperen oppnår minst 10 % av aksjekapitalen, andelen
eller stemmene i selskapet. Terskelen for når meldeplikten inntrer er senket
som følge av lovendringen. Ettersom kjøp av eiendomsselskap normalt innebærer
et erverv av 100 % av aksjene i selskapet, har denne endringen imidlertid liten
praktisk betydning for eiendomsbesittere eller -utviklere.
Stortinget har vedtatt at
sikkerhetsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr for den som forsettlig
eller uaktsomt overtrer meldeplikten. Regelens ikrafttredelse er imidlertid ennå
ikke bestemt.
Risikovurdering og iverksetting av
nødvendige sikkerhetstiltak
Selskaper som underlegges loven gjennom
vedtak, pålegges å vurdere risiko og iverksette nødvendige sikkerhetstiltak.
Lovendringen innebærer en presisering av innholdet i risikovurderingen. Selskapene
er nå pålagt å identifisere konkrete eiendommer som på grunn av sin beliggenhet
har sikkerhetsmessig betydning. Eiendommer av sikkerhetsmessig betydning er
eiendom som på grunn av sin beliggenhet kan legge til rette for sikkerhetstruende
virksomhet mot et skjermingsverdig objekt eller infrastruktur. Dersom en
eiendom av sikkerhetsmessig betydning utgjør en risiko for en selskapets
eiendom, og det ikke er mulig å opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå
gjennom tiltak, skal selskapet varsle sikkerhetsmyndigheten eller
tilsynsmyndigheten. På denne måten vil sikkerhetsmyndigheten kunne følge med på
transaksjoner knyttet til disse eiendommene.
Fremtidig meldeplikt ved eiendomserverv
Sikkerhetsloven mangler i dag mekanismer
som gjør at myndighetene kan avdekke eiendomstransaksjoner av sikkerhetsmessig
betydning, ettersom erverv av eiendom ikke utløser noen meldeplikt til
myndighetene. Departementet har imidlertid understreket behovet for å styrke
nasjonal kontroll med eiendommer av betydning for nasjonal sikkerhet, og det er
dermed ikke utenkelig at det innføres en meldeplikt for visse eiendomserverv i
fremtiden.
Artikkelforfatterne er partner Trude Gran Melbye og advokatfullmektig Caroline Scherman i Advokatfirmaet Selmer.