Rasmus Hansson raste mot vekstkåte kommuner: – Lager en lokal Gobi-ørken

MAJORSTUEN (Estate Nyheter): NHO Byggenæringen arrangerte tirsdag en naturkonferanse. Den kom etter at regjeringen nylig lagt har frem en ny naturmelding. Meldingen har fått sterk kritikk fra miljøorganisasjoner og MDG for å være for lite ambisiøs.

Temaer på konferansen var hvordan vi skal nå målene i naturavtalen og samtidig bygge det samfunnet trenger. Det må bygges mindre på grønne arealer og mer på grå. De grå arealene er områder som allerede er tatt i bruk.  En rapport viser at tap av naturmangfold er den tredje største risikoen for verdensøkonomien de neste årene.

En av debattantene var stortingsrepresentant Rasmus Hansson for MDG. Han var sterkt kritisk til meldingen og etterlyste en langt sterkere statlig styring.

Felles verdi

– Enda en gang får vi en melding som ikke er forpliktende og konkret. Staten må tørre å ta mye mer ansvar for en felles verdi, som er natur. Vi vet så innmari godt at kommunene ikke greier dette alene. Men det er en veldig positiv tilnærming at byggenæringen arrangerer en naturkonferanse. Det var ingen selvfølge for noen år siden, sa Hansson.

Han sa det som står i meldingen, ikke vil hjelpe byggenæringen. MDG vil derfor utarbeide rammer som gjør det lettere for byggenæringen å forholde seg til.

– Det er innlysende at det må bli dyrere å bygge på grønn natur. Det må settes en verdi på naturen, både politisk, men også økonomisk. Og det er veldig vanskelig, sa Hansson.

– Vi har i dag en skadelig konkurranse mellom kommunene. Én kommune starter med å sprenge natur, for så å lage en lokal Gobi-ørken av det. Vi trenger en mer overordnet tilnærming. Det grunnleggende problemet er at vi har ikke satt en pris på natur. Dét kommer til å koste noe, sa Hansson.

Les også:

Pluss

Byråden lei av felles normer: – Vi må ha skreddersøm overalt

Under halvparten

Og behovet for å bygge på de grå arealene kan komme i konflikt med den manglende boligbyggingen. Adm. direktør Lars Jacob Hiim 8 Boligprodusentenes Forening sa at vi bygger i overkant av 14.000 boliger i året. 

Men vi trenger i underkant av 30.000 nye boliger i året for å være i balanse. Og det bygges nå så lite, at det er et etterslep. Hiim viste så til at Arbeiderpartiet har programfestet 130.000 nye boliger for neste stortingsperiode. Det var han veldig glad for. 

– Men hvor skal folk bo? Det vil bli en stor utfordring å få til 130.000 enheter. I 2023 ble det bygd 60 prosent på grønne områder, 40 prosent på grått. Det er mye rimeligere å bygge i naturen enn i transformasjonsområder. Dette er ikke gjort over natta, vi må fortsatt bygge på grønt, sa Hiim.

Han mener vi må øke utnyttelsen mer rundt kollektivknutepunktene. Det betyr å bygge enda høyere, enda tettere og enda mindre. 

Vi må rive

– Men barnefamilier vil fortsatt ha et lite rekkehus og småhus. Vi får ikke de til å bo på 80 kvadratmeter på et kollektivknutepunkt. Et mer kontroversielt forslag er at vi må rive mer av grått areal. Vi må fjerne gammel bebyggelse for å bygge tettere og høyere, ha flere fortettingsprosjekter med høy utnyttelse. 

– De områdene som bygges på grått, har den lengste planbehandlingen. Vi har vært veldig tydelig på at dette kommer ikke gratis. Det kommer til å koste, og da må det forenkles på andre områder, sa Hiim.

Vikarierende klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) sa at byggenæringen er en utrolig viktig aktør for naturmeldingen. Vi må bli mer arealgjerrige. Sandvik håper på et bredt flertall for meldingen. Men han vil at kommunene skal ha ansvaret i arealpolitikken. 

Les også:

Pluss

Hytteutbygging: Satser alt rundt Sjusjøen

Dilemmaer

– Og hvordan skal vi få til130.000 boliger? Det er ikke et enkelt svar, og det er forskjell på grå arealer. Du får også dilemmaer underveis. Hvis du bevarer skog ett sted, må du kanskje ta en myr et annet sted. Men vi får definisjon på grått areal gjennom en kartlegging, sa Sandvik. 

Stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (H) sa det er et hull i meldingen. Hun mener regjeringen må foreslå konkrete tiltak. 

– Det viktigste for utbyggerne er at de får signaler fra kommunen om at her får dere ikke bygge. Når det gjelder grått areal, får vi begynne med en utlysning å definere hva som er det.

15-gangeren

De grå arealene kan være langt større enn antatt. En rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser at en hytte på 100 kvadratmeter gir et naturinngrep på hele 1500 kvadratmeter. 

Og nordmenns ønske om hyttestørrelse har doblet seg fra 50 kvadratmeter på begynnelsen av 80-tallet til drøyt 100 kvadratmeter nå.

Adm. direktør Nina Solli NHO Byggenæringen sa at i byggenæringen jobber de med natur hele tiden. Men næringen må virkelig klare å jobbe på tvers av verdikjeden. 

–  Vi vil bygge på de grå arealene, men myndighetene må legge til rette for det. Fra NHO har vi to oppfordringer. Den ene er å hjelpe kommunene ved å ha et enhetlig system. Den andre oppfordringen er å be Stortinget om å samle seg om et bredt forlik, slik at det blir forutsigbarhet.