Eierskifteselskap nektet ansvar, på tross av at forsikringspremien var betalt

I fjor ønsket en huseier å selge boligen sin, og ved utfylling av egenerklæringen krysset han av "Jeg ønsker ikke boligselgerforsikring". Huseieren presiserte også overfor megler i en e-post at de ikke ønsket en slik forsikring.

Huset ble solgt for 7,6 millioner i slutten av mars samme år, med avtalt overtakelse i begynnelsen av august. I kjøpekontrakten stod det at «Selger har ikke tegnet boligselgerforsikring».

På samme tid mottok imidlertid boligselgeren forsikringsbevis fra forsikringsselskapet HDI Global Specialty SE. Denne gangen foretok ikke selgeren seg noe, og da boligen ble solgt ble forsikringsbeløpet trukket fra salgssummen.

Boligkjøper krevde prisavslag fordi taket var tett

En fersk avgjørelse fra Finansklagenemnda viser at man bør vite hva man gjør før man setter i gang med å innrede og isolere loftsetasjen.

Et par måneder etter salget oppstod det en mangelstvist med kjøper av boligen. Den tidligere eieren av boligen sendte deretter en e-post til eierskifteselskapet HDI Global Specialty SE, hvor det ble forklart at man hadde behov for bistand og råd for hvordan man skulle håndtere reklamasjonen videre.

Dagen etter kom det svar fra HDI Global Specialty SE, hvor de bekreftet at det var inngått boligselgerforsikring og at de ville behandle den fremsatte henvendelsen.

En snau måned etter kom det imidlertid kontrabeskjed fra forsikringsselskapet, hvor de oppga at det ikke var tegnet noen forsikringsavtale.

Boligselgeren klaget saken inn til Finansklagenemnda. Under saksbehandlingen har forsikringsselskapet vist til at det ikke ble inngått en avtale om boligselgerforsikring.

- I denne saken bekreftet selger at de ikke ønsket forsikring, og det forelå dermed ingen avtale mellom selger og foretaket, argumenterer HDI Global Specialty SE.

Forsikringsrett vs. avtalerett

Forsikringsklagenemnda har kommet til at det er inngått en bindende avtale, men poengterer innledningsvis at det opprinnelig ikke ble inngått avtale.

- På den ene siden, er det helt klart at det opprinnelig ikke ble inngått en forsikringsavtale. Klager krysset av i egenerklæringsskjemaet for at de ikke ønsket å tegne forsikring, og presiserte også dette i e-post til eiendomsmegleren. Samme opplysning er inntatt i prospekt og kjøpekontrakt, som altså er lest og godkjent av klager, skriver nemnda og fortsetter slik:

- På den andre siden, har forsikringsforetaket utstedt et forsikringsbevis, og foretaket har mottatt forsikringspremien. Ingen av partene har reagert eller reklamert i etterkant av dette, og partenes etterfølgende opptreden gir følgelig klart inntrykk av at begge parter har innrettet seg etter at det ble inngått en avtale.

Finansklagenemnda har dermed kommet til at det må legges avgjørende vekt på utstedelsen av forsikringsbeviset. Her skiller forsikringsretten seg fra alminnelig avtalerett, ved at en av avtalepartene er lovpålagt å bekrefte den inngåtte avtalen, poengterer nemnda.

Ble tilkjent prisavslag etter feststøy fra naboleilighetene

- Hensikten med foretakets plikt til å utstede forsikringsbevis er nettopp å "fastslå at avtale er inngått" (…) og dermed skape en notoritet rundt den inngåtte avtalen, og unngå uklarheter om det avtalte dekningsomfanget. I tillegg til å gi informasjon om dekningen, skal altså forsikringsbeviset fungere som "en bekreftelse på at avtale er inngått", heter det Finansklagenemndas begrunnelse.

- Ut ifra ovennevnte mener vi at et forsikringsforetak vanskelig vil kunne høres med at det ikke er inngått en forsikringsavtale etter at det har blitt utstedt et forsikringsbevis – som altså nettopp skal fungere som et bevis på at avtale er inngått. Videre viser vi til at foretaket mottok forsikringspremien, og klager har dermed oppfylt sin del av avtalen.

Nemnda er følgelig kommet til at det er inngått en bindende avtale mellom klager og foretaket om boligselgerforsikring. Avgjørelsen er enstemmig.