Vi skal ikke veldig langt tilbake i tid før det var et
vanlig å se kontorbygg med full belysning om kveldene. Nå har det skjedd en
endring.
Annonse
– Tidligere var energien nesten gratis, og da skrudde man
ikke av lyset. Da var det ikke noe problem. De høye strømprisene har bidratt
til bevisstgjøring, sier Christian Ringnes inne i et halvmørkt kontorlokale i
Thorvald Meyers gate øverst på Grünerløkka.
Annonse
Estate Nyheter er med Eiendomsspar og Grønn Byggallianse på
jakt etter energityver i et næringsbygg, som er en del av tidligere Ringnes
Bryggeri sitt produksjonsanlegg i Oslo. Det er sent på kvelden, noe som er
stort poeng ettersom det da er lettere å ferske tyvene i mørket.
Christian Ringnes åpner dører til både toaletter og små
lagerrom, og noen av stedene er det lys. Vi ser også flere dataskjermer som
fortsatt står på, selv om det ikke er noen av leietakernes ansatte som jobber i
lokalene.
Annonse
Ett sted er det også ventilasjon som står på unødvendig. Og
i et teknisk rom er et en vifte som ikke behøver å være i gang. Vi blir
forklart at dette er energityver som også kan oppdages ved å installere
sensorer som fanger opp lyden fra disse. I ett rom står lyset på fordi det er
en feil i programmeringen, noe det også er enkelt å endre på.
Dag Jonny Martinsen, seniorrådgiver drift i Grønn
Byggallianse, forteller at «Fang energityven» er en årlig kampanje der
medlemmene oppfordres til å sjekke sine bygg. Bare hos Eiendomsspar skal opp
mot 30 bygg i Oslo undersøkes.
– Det letteste å oppdage er jo lys, men i noen bygg finner
vi også ventilasjonsanlegg som står på både i helger og på helligdager,
Martinsen.
– Hva er det verste
dere har sett? spør Ringnes.
– Det må være en barnehage, som betalte en halv million for
mye i strøm fordi det lot ventilasjonsanlegget stå på hele tiden, svarer
Martinsen.
Han påpeker at også store pumper, for eksempel
grunnvannspumper, kan dra mye unødvendig strøm.
Resultatet fra kveldens jakt i Thorvald Meyers gate ble et
unødvendig årlig strømforbruk på over 20.000 kWh.
– Det er jo høyt, men ikke håpløst høyt. Samtidig er det er
definitivt penger å ta med seg, sier Ringnes.
– Det kreves en liten jobb her, ja. En oppsummering til
leietakerne som viser hva dette koster, vil nok gjøre dem motiverte til
endringer. Det kan være så enkelt som å ha litt opplæring, slik at folk for
eksempel husker å slå av lyset. Generelt er det veldig stor interesse blant
leietakerne våre om å få ned energikostnadene. Man kan trygt si at fokuset ble
endret da strømprisen passerte 4 kroner pluss nettleien oppå der igjen, sier driftssjef
Anton Wallin i Eiendomsspar.
– Pluss at alle etter hvert skal rapportere på disse
tingene, supplerer Ringnes.
Eiendomsspar har stort fokus på energibruk, og er blant
annet i gang med et prosjekt på Alna, hvor de skal montere solcellepaneler på fem
av eiendommene deres. Totalt skal det monteres 11 mål med solceller der.
– Utfordringen er at noen leietakere kanskje ikke ønsker at
vi gjør endringer. I tillegg går det på selve lovgivningen. Hvis et anlegg
produserer mer energi enn bygget bruker, må det være mulig å selge det direkte
til naboen; det er ikke lov i dag. Det er heller ikke lov å selge mer enn 100kw
til nettet. Disse hindringene kunne man fjernet med et pennestrøk, sier
Ringnes.