Dommer får smekk etter Estate-artikkel

I mars omtalte Estate Nyheter en tvist i borettslaget Solhaug Byggeselskap. Utgangspunktet var at en av beboerne i borettslaget hadde beordret granskning av et utall disposisjoner i regi av selskapet som står for driften av borettslaget.

Begjæringen om granskning ble ikke tatt til følge av Oslo bygfogdembete, og retten har i rettspapirene gitt uttrykk for at beboeren har hatt «et ønske om å finne mulige feil ved styrets forvaltning av Selskapet og en mangel på vilje eller evne til å forstå de forklaringer som styret har gitt». Beboeren ble dømt til å dekke borettslagets saksomkostninger på drøyt 150.000 kroner.

Rettens adminstrator Leif Villars-Dahl ga også et spark til beboerens advokat Ole Gramstad Jensen, for punktet hvor det ble krevd at det skulle undersøkes hva posten «udekket tap» i årsregnskapene består i. Villars-Dahl kommenterte dette punktet slik:

– Retten bemerker at posten «udekket tap» er en residualpost på passivasiden i regnskapets balanse. På aktivasiden står alle eiendelenes verdi, og på passivasiden står gjeld og egenkapital. Man summerer eiendelenes verdi og trekker fra gjeld og bunden egenkapital (=aksjekapital) og får et restbeløp. Dersom restbeløpet er positiv betegnes posten som «fri egenkapital», se regnskapsloven § 6-2 C II nr. 2. Dersom det er negativ betegnes posten som «udekket tap». Slik er det i balansen for alle årsregnskap, og dette er vel kjent for alle som har et minimum av kjennskap til regnskap (…) Retten finner det forbausende at ikke (beboerens) advokat har forklart disse grunnleggende regnskapsmessige prinsipper for ham (vår utheving, red. anm.).

Dommerens uttalelser som her er uthevet, var etter advokat Jensens oppfatning utidige, og advokaten valgte å klage Leif Villars-Dahl inn for Tilsynsutvalget for dommere.

LES OGSÅ: OBOS dømt til å betale erstatning til 189 boligkjøpere i Kværnerbyen

– Ikke i samsvar med krav til saklighet og verdighetI klagen anfører advokat Jensen at dommeren ikke har noen bakgrunn for å vite noe om hvilke samtaler som har funnet sted mellom advokat og klient, og hvilke råd klienten faktisk har fått.

– Uttalelsen er ikke i samsvar med de krav til saklighet, verdighet og korrekthet som må kreves av en dommer. Utsagnet fremstår som en slengbemerkning og var åpenbart ikke nødvendig med henblikk på rettens vurdering og konklusjon, påpeker Jensen.

Og videre:

– Dommeren krenker prinsippet om at en advokat ikke skal identifiseres med sin klient. Dommeren retter fokus mot prosessfullmektigen og kobler sin kritikk til hvilke forklaringer han mener advokaten burde gitt til klienten, og som han uten videre legger til grunn ikke har vært gitt. Det hjelper heller ikke at utsagnet faller i en kontekst som fremstår som belærende, hvor dommeren allerede har slått fast at «dette er vel kjent for alle som har et minimum av kjennskap til regnskap».

Dommer Leif Villars-Dahl fikk mulighet til å komme med et tilsvar før Tilsynsutvalget behandlet klagen. Dette tilsvaret var blant annet formulert slik:

– Det må forventes av en advokat som bistår klienter med begjæring gom gransking i et aksjeselskap, har kompetanse på området, deriblant en forståelse for grunnleggende selskapsrett og regnskapsrettslige prinsipper, påpekte Villars-Dahl.

Tilsvaret pisket ytterligere opp klimaet mellom dommer Villars-Dahl og advokat Jensen. Ole Gramstad Jensen mener noe av det som fremkommer er direkte oppsiktsvekkende, især det som opplyses om hva som var hensikten med uttalelsen:

– Dommeren har selvsagt rett til å gjøre seg opp tanker om hans kompetanse, på samme måte som han nok gjør seg noen tanker om dommerens judisium. I den angrepne uttalelsen har imidlertid dommeren tillatt seg å trekke en konklusjon om hvilken informasjon og rådgivning klienten har fått, utfra hva advokaten har skrevet. Dommeren konkluderer med at advokaten ikke har forstått regnskapsprinsipper, og tar ikke høyde for den eventualitet at disse forhold faktisk kan ha vært diskutert med klienten.

LES OGSÅ: Krevde 80 millioner kroner for tomteareal. Fikk 1,2 millioner

Tilsynsutvalget: – Uvanlig nedlatendeVed behandlingen av klagen slår Tilsynsutvalget fast at de etiske prinsippene for dommeratferd gir viktige føringer for Tilsynsutvalgets vurderinger. Det vises i denne forbindelse særlig til prinsippenes punkt 6 om «Korrekt opptreden» hvor det blant annet fremgår at «En dommer skal holde en saklig tone og opptre verdig og korrekt overfor alle som dommeren har med å gjøre i embetsutøvelsen». Og at «En dommer skal holde en saklig tone og opptre verdig og korrekt overfor alle som dommeren har med å gjøre i embetsutøvelsen».

– Tilsynsutvalget er (…) av den oppfatning at formuleringen som er benyttet i saken her, og som er inntatt i en offentlig rettsavgjørelse, har en unødvendig nedlatende form, og fremstår som krenkende overfor klager.

– Etter Tilsynsutvalgets syn har formuleringen også et spekulativt innhold, i og med at dommeren ikke hadde kunnskaper om hvilke råd klager faktisk hadde gitt til sin klient.

Tilsynsutvalget er heller ikke fornøyd med tilsvaret til dommer Leif Villars-Dahl etter at det ble kjent at han var innklaget:

– Tilsynsutvalget viser videre til at dommeren i uttalelsen til klagen gjentar/fastholder identifiseringen av klager og klient. Dette til tross for at det som ledd i klagesaksbehandlingen ikke har fremkommet ytterligere opplysninger om hvilke råd klager faktisk har gitt til sin klient. Dette viser at formuleringen i domspremissene var en bevisst handling.

I vedtaket av 17. juni finner Tilsynsutvalget – etter en samlet vurdering – at dommer Leif Villars-Dahl har opptrådt i strid med god dommerskikk, og at det bør reageres med disiplinærreaksjon i form av kritikk, jf. domstolloven § 236 annet ledd.

Vedtaket var enstemmig.

LES OGSÅ: Dømt til å betale 136 mill i erstatning ved utløp av leiekontrakt