Artikkelforfatterne er senioradvokatene Helene Flølo og Tonje Rismo i Advokatfirmaet Selmer AS.
DD ved kjøp av næringsseksjon i eierseksjonssameie: Hva bør kjøper passe på?
Ved kjøp av næringsseksjon(er) som inngår i et eierseksjonssameie, bør kjøpers due diligence-gjennomgang også omfatte forhold i sameiet. Dokumentasjon som vanligvis bør etterspørres, og typiske funn, omtales i det videre.
Rettigheter og
forpliktelser i eierseksjonssameiet reguleres av eierseksjonsloven og
eierseksjonssameiets vedtekter. Så lenge kjøper ikke kjøper alle seksjonene i
sameiet, vil man måtte forholde seg til de gjeldende vedtektene.
Dokumentasjon
som bør gjennomgås
I tillegg til de
vanlige dokumentene som etterspørres ved eiendomstransaksjoner, vil det blant
annet være relevant for kjøper å etterspørre følgende ved due
diligence-gjennomgangen:
(i) Tinglyst seksjoneringsvedtak
(inkl. søknadskjema, situasjonsplan, plantegninger) og eventuell dokumentasjon
knyttet til reseksjonering.
(ii) Eierseksjonssameiets vedtekter
og eventuelle ordensregler.
(iii) Eierseksjonssameiets regnskap
og forsikringsdokumenter, samt styreprotokoll og protokoller fra årsmøter de
siste årene
Typiske funn
Hvilke forhold
som anses som funn, må vurderes konkret i den enkelte transaksjon. Det er
likevel noen problemstillinger som ofte går igjen.
Sameiebrøkens
størrelse
En av
problemstillingene er sameiebrøkens størrelse. Sameiebrøken baseres ofte på
seksjonenes areal, og vil i sameier med næringsseksjoner være bestemmende for
fordeling av felleskostnader, inntekter, ansvar, forpliktelser, samt
beregningen av stemmerettigheter på årsmøtet, med mindre noe annet fremgår av
vedtektene. Om en seksjon i eierseksjonssameiet har en sameieandel som er
større enn halvparten eller to tredjedeler av den totale sameiebrøken, vil
denne seksjonen – forutsatt at stemmerettighetene sammenfaller med sameiebrøken
- alene kunne tvinge gjennom beslutninger som krever alminnelig flertall eller
2/3-flertall.
Det kan også
være verdt å merke seg om næringsseksjonen(e) som skal kjøpes har en høy
sameieandel, ettersom det kan innebære at seksjonen må dekke en høy andel av eierseksjonssameiets
felleskostnader. Sistnevnte kan særlig være et funn dersom eierseksjonssameiets
regnskap i tillegg viser at felleskostnadene er høye eller protokoller fra
årsmøtet viser at det er vedtatt større vedlikeholdsarbeider på fellesareal som
vil øke felleskostnadene fremover eller kreve ytterligere kapital fra
seksjonseierne basert på sameiebrøk.
Sameiets
vedtekter
Vi erfarer også
ofte at det kan være forhold i eierseksjonssameiets vedtekter som bør hensyntas.
Det kan for eksempel være et funn dersom vedtektene gir seksjonseierne
rettigheter og plikter som avviker fra det normale, eller det er fastsatt
begrensninger i seksjonenes rettslige disposisjonsrett eller faktiske bruk.
Videre kan en vedtektsbestemmelse som pålegger næringsseksjonen(e) å dekke en
høyere andel av felleskostnadene enn sameiebrøken tilsier eller andre
bestemmelser som er til ulovlig ulempe for næringsseksjonen(e), være et funn. Andre
seksjonseiere kan også være gitt eksklusive bruksretter til deler av
fellesarealet som næringsseksjonen(e) har behov for å benytte. Videre kan det
være et funn dersom selger har opplyst at næringsseksjonen(e) skal ha en
eksklusiv bruksrett til deler av fellesarealene og dette ikke fremgår av
vedtektene.
Annet
Regnskapet og styre-
og årsmøteprotokollene vil kunne vise om det er andre forhold i
eierseksjonssameiet som kjøper bør gjøres oppmerksom på. For eksempel kan
dokumentene vise at sameiet har en uvanlig høy gjeld, at sameiet er involvert i
konflikter eller at sameiet ikke er veldrevet.
Videre kan det også
være et funn dersom plantegningene til (re-)seksjoneringsvedtaket viser at
arealet som selger har oppgitt å være eier av, ikke inngår i næringsseksjonen som
kjøpes (som hoveddel eller tilleggsdel). Dersom dette er tilfellet og det er
behov for å innlemme arealet ved å endre næringsseksjonens grenser, må endringen
gjøres ved reseksjonering av seksjonen. Her må kjøper være oppmerksom på at
reseksjoneringen kan kreve vedtak på årsmøtet. Om sameiebrøken endres ved
reseksjoneringen, bør kjøper også være klar over at tinglysing av
reseksjoneringsvedtaket vil utløse dokumentavgift.
Artikkelforfatterne
er senioradvokatene Helene Flølo og Tonje Rismo i Advokatfirmaet Selmer AS.
Sistnevnte er forfatter av boken "Seksjonering for praktikere" utgitt
på Universitetsforlaget. Boken ble også
utgitt elektronisk på Juridika 1. mai i år.