Bygningsenergidirektivet – endelig vedtatt i EU

Bakgrunn 

Forslaget til revidert direktiv for bygningers energiytelse (Energy Performance of Buildings Directive, EPBD) ble fremlagt av EU-kommisjonen den 15. desember 2021 som del av den omfattende EU-pakken "Fit for 55". Energieffektivisering av den europeiske bygningsmassen anses å være helt sentral for å oppnå målsetningen om en nullutslippsunion i 2050. Likevel skulle bygningsenergidirektivet vise seg å være blant de mer kontroversielle lovforslagene, og direktivet som ble endelig vedtatt (med et knapt flertall) den 12. april 2024 har blitt endret på flere viktige punkter sammenliknet med det opprinnelige forslaget. Blant annet har EU gått bort fra å innføre felleseuropeiske minimumskrav til bygningers energiytelse, og det enkelte medlemsland er gitt større frihet til å tilpasse regelverket til nasjonale forhold.

Nedenfor følger en oppsummering av kravene og fristene vi oppfatter som mest sentrale.

Generelt

Den overordnede målsetningen med direktivet er å transformere den europeiske bygningsmassen slik at alle bygninger er nullutslippsbygg innen 2050. Det fastsettes at hvert enkelt medlemsland skal utarbeide en nasjonal plan for renovering av egen bygningsmasse. Her skal landets bygninger kartlegges og kategoriseres, og det skal etableres målsetninger, planer og tiltak for hvordan målet om klimanøytralitet innen 2050 skal nås. Den nasjonale planen skal oppdateres og fremlegges for EU-kommisjonen hvert 5. år, med frist for fremleggelse av første utkast innen 31. desember 2025.

Nybygg 

Medlemslandene skal sikre at alle nybygg som eies av det offentlige er nullutslippsbygg innen 1. januar 2028, og at samtlige nybygg er nullutslippsbygg innen 1. januar 2030. Litt forenklet defineres et "nullutslippsbygg" som et bygg med svært høy energiytelse som krever ingen eller svært lav mengde energi, som ikke produserer karbonutslipp fra fossil brensel og som produserer ingen eller svært lav mengde klimagasser i operasjonell fase. Hvert enkelt medlemsland kan bestemme at kravene til nullutslippsbygg ikke skal gjelde for bygg hvor byggesøknad ble innsendt før de nevnte fristene.

Fra og med 1. januar 2028 skal i tillegg totalt Co2-avtrykk for nybyggs levetid beregnes og angis i energiattest når bygget er større enn 1000 kvm. Etter 1. januar 2030 gjelder tilsvarende krav for alle nybygg – uavhengig av størrelse. Medlemslandene skal innen 1. januar 2027 fremlegge for EU-kommisjonen et veikart for innføring av grenseverdier for nye bygningers totale CO2-avtrykk, med en gradvis innføring av strengere krav som skal samsvare med målet om klimanøytralitet innen 2050.

Krav ved renovering av eksisterende bygningsmasse

Medlemslandene skal sørge for at eksisterende bygninger som gjennomgår vesentlig renovering samtidig oppgraderes, slik at bygget eller delen av bygget som renoveres, oppfyller krav til minimum energiytelse som fastsatt av det enkelte medlemsland så langt dette er teknisk, funksjonelt og økonomisk gjennomførbart. Det samme gjelder ved utskiftning av bygningselementer som har en vesentlig innvirkning på byggets energiytelse.

Minimumsstandarder til energiytelse for næringsbygg 

Basert på kartleggingen og kategoriseringen av egen nasjonal bygningsmasse, skal det enkelte medlemsland fastsette standarder for minimum energiytelse for næringsbygg, for å sikre at de ineffektive byggene rehabiliteres først. Gjennom disse standardene skal det enkelte medlemslandet sørge for at de 16 % av næringsbyggene med lavest energiytelse oppgraderes innen 2030. På samme måte skal de 26 % dårligst presterende næringsbyggene oppgraderes innen 2033. Bekreftelse på at bygget oppfyller minimumsstandardene for energiytelse skal dokumenteres ved energiattest, eller ved andre tilgjengelige metoder hvis relevant. Det enkelte medlemsland skal i sin nasjonale plan fastsette tidslinje for strengere standarder for energiytelse i henholdsvis 2040 og 2050, i samsvar med målsetningen om en klimanøytral bygningsmasse innen 2050.

Det enkelte medlemsland kan velge å unnta enkelte typer bygg fra minimumsstandardene, som for eksempel verneverdige bygg, religiøse bygg og forsvarsbygg. Medlemslandene kan også fastsette andre klart definerte kriterier for å unnta enkeltbygg fra minimumsstandardene, forutsatt at medlemslandet sørger for at det oppnås tilsvarende forbedring i andre deler av bygningsmassen.

Energieffektivisering av bygningsmassen for boligbygg 

Bygningsenergidirektivet pålegger videre de enkelte medlemslandene å sørge for at den nasjonale bygningsmassen for boliger reduserer sitt gjennomsnittlige primære energibehov med 16 % innen 2030 og med 20 – 22 % innen 2035, sammenlignet med energibehovet i 2020. Minst 55 % av energireduksjonen skal oppnås ved renovering av de 43 % av boligene med lavest energieffektivitet. Fra 2040, og hvert femte år deretter, skal medlemslandene fastsette nye målsetninger for å oppnå målet om klimanøytralitet innen 2050.

Krav til solceller på nye og eksisterende bygg 

Bygningsenergidirektivet oppstiller også bestemmelser om gradvis innfasing av krav til etablering av solceller, både på både nærings- og boligbygg.

Så langt det er teknisk egnet og økonomisk og funksjonelt gjennomførbart, gjelder følgende krav til etablering av solceller på næringsbygg:

(i) Innen 31. desember 2026: På alle nye offentlige bygg og næringsbygg større enn 250 kvm.

(ii) På alle eksisterende offentlige bygg: Innen 31. desember 2027 om bygget er større enn 2000 kvm, innen 31. desember 2028 om bygget er større enn 750 kvm og innen 31. desember 2030 dersom bygget er større enn 250 kvm.

Samme krav skal innføres innen 31. desember 2027 for næringsbygg over 500 kvm som gjennomgår større renovering, og innen 31. desember 2029 for alle nye boligbygg og nye parkeringsanlegg nær boligbygg.

Konsekvenser for Norge 

EUs medlemsland får to år på seg til å implementere bygningsenergidirektivet i nasjonalt regelverk.

Norge har historisk vært svært sene med å implementere EUs bygningsenergidirektiver, for eksempel ble bygningsenergidirektivet fra 2010 først innlemmet i EØS-avtalen i april 2022. Hvorvidt og hvordan det reviderte bygningsenergidirektivet vil bli implementert i Norge er ikke klart, og vil måtte vurderes nærmere av norske myndigheter nå når direktivet er endelig vedtatt i EU. Norge har imidlertid forpliktet seg til å oppfylle Parisavtalen i samarbeid med EU, og det er gode grunner til å tro at vi uansett vil se en regelutvikling på dette området også i Norge.

Artikkelforfatterne er advokat Mette Borger Fyksen og advokatfullmektig Silje Haagensen fra næringseiendomsavdelingen i Thommessen.