Lokalpatriot med internasjonal milliard-business

Fra portrettet i Estate Magasin nr. 2/2023:

– Jeg sitter litt på nåler, for vi er i prosess med en potensiell leietaker om et nybygg. Megleren sitter i teams-møte med dem nå, så det er mulig jeg må ta en telefon snart, sier Rune Birkeland, sittende i sofagruppen i sitt nøkternt utformede kontor i øverste etasje i sitt eget kontorbygg på Nesttun i Bergen.

Herfra har han full oversikt over området som opprinnelig var Nesttun gård, men som fikk en ny vending da Rune Birkelands svigerfar – hollenderen Willem Zurhaar – på slutten av 1950-tallet mente at det kunne oppføres næringsbygg her.

Svigerfaren startet utbyggingen

– Fana kommune, som det var den gangen, var sterkt imot utbygging, og argumenterte med at det ikke kunne bygges på leirgrunn. Men det var nok mer at de ikke ville at det skulle komme en utlending til Nesttun å bygge, for dette med leire ble senere – ved hjelp fra Noteby – dokumentert som god byggegrunn, sier Birkeland.

Han har budt oss både kaffe og tebrød, men ikke tatt noe selv. Så henter han frem et innrammet fotografi fra begynnelsen av 1960-tallet som viser de første moderne næringsbyggene som ble oppført på Nesttun, og som var foranledningen til dagens Østre Nesttunveg.

Faren var bygningsinspektør

Birkeland giftet seg inn i familien som eide Nesttun gård, men er selv oppvokst i Blomsterdalen – ikke langt unna Bergen Lufthavn. Valg av utdanning var kanskje litt påvirket av farens yrkesvalg.

– Nja, først og fremst var han veldig opptatt av at vi skulle ta utdanning, slik at vi hadde muligheter. I hans ungdomstid var det vanlig at folk kom seg tidlig ut i jobb, men han var litt annerledes og prioriterte skolegang. Han jobbet som bygningsinspektør i Fana kommune og deretter Bergen kommune i til sammen 40 år, og senest i går så jeg underskriften hans på noen offentlige dokumenter for en eiendom vi eier.

– Min far var ingen risikomann, men han var tvers igjennom en ordentlig mann. Jeg håper og tror at vi har lært oss noe fra ham, sier Birkeland.

Fikk jobb og lønn samme dag

Selv utdannet han seg som bygningsingeniør ved Göteborgs Tekniska Institut, og kom tilbake til Bergen i 1981. Der søkte han jobb hos det rådgivende ingeniørfirmaet Johs. A. Jacobsen.

– Jeg ringte sjefen, og spurte om jeg kunne komme innom, og det var greit. Jeg møtte ham klokka tolv samme dag, og ble ansatt i løpet av samtalen. Det gikk litt fortere den gangen enn i dag; jeg fikk til og med lønn samme dag, smiler Birkeland.

Godt innrøykt på Engebret

I sin tid i det rådgivende ingeniørfirmaet ble han utleid til Raufoss Ammunisjonsfabrikk, som da gjennom Raufoss Aluminium leverte aluminiumsfasader til en rekke bygg i Bergen via en lokal aktør. Ved siden av jobben tok han bedriftsøkonomutdannelse ved Handelshøyskolen og jus-eksamen i bygg- og entrepriserett ved Universitetet i Bergen.

– Så fikk Raufoss kontrakten på fasaden for nybygget til Norges Bank i Rådhusgata i Oslo. Jeg ble da forespurt om å reise til Oslo og påta meg jobben som byggeplassjef for fasadearbeidene. Jeg dro til Oslo i 1983, og de seks første månedene var byggeplasskontoret på Café Engebret. Kvartalet var en stor byggeplass, derfor var det vanskelig med normal drift av cafeen. Jeg antar at Norges Bank leide hele restauranten, for å unngå å sitte i en evig krangel med eieren. Jeg satt inne til høyre i første etasje, hvor det var rød strie på veggene. Det var godt innrøykt der, minnes han.

Siste bygget i Nesttun sentrum

Birkeland får en tekstmelding, og er rask med å åpne den.

– Der gikk det i boks, så det var bra. Da skal vi i gang og bygge. Dette blir det siste bygget i Nesttun sentrum, sier han, og skjenker seg opp en kopp kaffe.

Så ringer telefonen.

– Det var voldsomt som de var på meg nå, påpeker han, og sier høyt hva han taster på telefonen: «Jeg kan ikke snakke nå».

– Det blir et veldig bra bygg, som skal tilfredsstille krav til Breeam Excellent. Jeg skal vise deg et fint bilde av hele kvartalet der nybygget er inntegnet, sier han.

Kick off for bærekraft

– Resterende del av kvartalet ønsker vi å registrere som Breeam In Use med en høy klasse. Bærekraft er noe vi er veldig opptatt av, og det er ikke bare noe vi sier. I februar samlet vi alle lederne i våre selskaper til et kick-off i vårt bærekraftarbeid.

Bærekraft skal være en naturlig driver for alle selskapene i konsernet, og ligger til grunn for konsernstrategien, forretningsfilosofien og verdigrunnlaget.

– Vi er overbevist om at bærekraftig forretningsdrift gir økt lønnsomhet, styrker selskapenes verdi, viser samfunnsansvar og gir styrket omdømme. Vi skal tilby leieavtaler med et lavt CO2-avrykk, noe som vil bety mer og mer. Uten en slik avtale kan leietakerne våre få en svekket rating, og dermed dårligere finansiering, derfor er det viktig å ta dette på alvor. Høy rating er jo også viktig for vår egen drift. Bærekraft er ikke et begrep som forsvinner; det blir bare sterkere og sterkere.

Samarbeid med industrigründer

Etter jobben med Norges Bank-fasaden på 1980-tallet reiste Birkeland tilbake til Bergen og jobbet 5 år hos Glassmester Hole, og i slutten av denne perioden forvaltet han også eiendommene som kona hadde arvet etter hennes far, Willem Zurhaar.

– Vi ble enige om at jeg skulle slutte hos Hole, og begynne å utvikle eiendommene her på Nesttun. Eiendommene var noe slitt, og manglet ventilasjon og heis, derfor var det mer enn nok å ta tak i.

I 1992 kom Birkeland i kontakt med industrigründeren Finn Haldorsen. Sistnevnte var fra Rubbestadneset, og hadde utviklet det som i dag heter «Rubbhall», altså fleksible og flyttbare dukhaller. Han bestemte seg for å videreutvikle dette konseptet internasjonalt.

Haldorsen ville spre risiko, og så seg etter en dyktig partner i eiendomsmarkedet i Bergen. Revisoren hans anbefalte Rune Birkeland, som skulle komme til å bli både en personlig venn og en god partner. Han etablerte derfor selskapet Hansa Invest AS som skulle ivareta familien Haldorsen sine interesser innen eiendom.

I 1993 ble Zurhaar & Rubb AS dannet i fellesskap mellom Haldorsen og Birkeland.

Kjøpte av Samvirkelaget

– I 1993 kjøpte vi et næringsbygg på Nesttun og to bygg med leiligheter i Sandviken. Dette var de første investeringene i Zurhaar & Rubb AS. De to eiendommene i Sandviken solgte vi etter noen år. Det er tidkrevende å administrere utleie for leiligheter. Vi valgte å konsentrere oss om næringsbygg, forteller han.

Vinmonopolet (Vossapolet) som var flyttet fra Kong Oscarsgate i sentrum til Nesttun på 80-tallet, hadde nå vokst ut av lokalene og søkte nye lokaler i området Nesttun-Rådal.

– Jeg var redd for at polet skulle bli flyttet bort fra Nesttun, og tok derfor kontakt med disponenten for Samvirkelaget i Bergen for å høre om de kunne lage plass til Vinmonopolet i «Domus» sine lokaler på Nesttun. Han lurte på om vi ikke heller ville kjøpe eiendommen. Da jeg fikk se taksten de hadde på eiendommen, som etter min vurdering viste seg å være lav, dro jeg rett til kontoret og fakset et bud på eiendommen.

Eier alt mellom to bybanestopp

Lang historie kort: Eiendommen ble kjøpt, Vinmonopolet flyttet inn dit, og er hovedårsaken til at kjøpesenteret AMFI Nesttun er der i dag.

Hvordan tror du Nesttun hadde utviklet seg uten avtalen med Vinmonopolet?

– Det har jeg lurt på ofte. Nå vet jeg ikke hva Samvirkelaget ville ha gjort med eiendommen sin, men vi fikk i alle fall satt Nesttun på kartet med den utbyggingen vi gjennomførte i 1995/96.

Siden ble det en rekke eiendomskjøp på Nesttun, og nå eier konsernet alle byggene mellom to bybanestopp i Nesttun sentrum.

– Det tok 25 år å få signaturene fra alle selgerne.

Har aldri vært uenige

I 2022 endret konsernet navn til Zurhaar, og det består i dag av virksomhet innen både eiendom og industri. Datterselskapene O.B.Wiik AS og Rubb Industries AS er paraplyselskaper for flere suksessrike bedrifter innenfor bygg-, konstruksjon- og produksjonsindustri globalt.

– Finn Atle Haldorsen, sønn av Finn Haldorsen, er styreleder, og jeg konsernsjef. Vi har en felles avtale om at dersom vi blir uenige, så deler vi konsernet, men vi har aldri vært uenige. Det har vært et fantastisk «ekteskap». Når vi bestemmer oss for å gjøre noe, så gjør vi det. På denne måten får vi respekt hos våre ansatte i hele organisasjonen.

Hest er best

Birkeland er mer enn gjennomsnittlig interessert i hest.

– Jeg kjøpte en travhest sammen med min bror for 8.000 kroner, og i total uvitenhet trodde vi at dette skulle bli en spranghest for oss. Dette var et svært dårlig prosjekt, og mange fikk seg nok en god latter. Men billigere hest har jeg aldri siden vært borti, smiler han.

Hans datter startet også med sprangridning den gangen.

– Senere kjøpte og omregulerte vi derfor en bondegård på 113 mål på vestsiden av Flesland flyplass, og etablerte et ridesenter med 34 hestebokser, ridehus, ridebane og ridestier. Det er min datter og svigersønn som driver dette i dag.

Kjøpte Telenorbygget

Hesteinteressen til Rune Birkeland spilte også en rolle da han i 2020 betalte trekvart milliard kroner for Telenorbygget på Kokstad.

– Jeg har et forhold til området ettersom mine besteforeldre hadde hus her, og vi lekte mye her som barn. Som 25-åring hadde jeg også en hest som beitet på denne tomten, derfor ble dette et kjøp jeg gjorde både med hodet og hjertet.

– Handelsbanken flyttet inn i Telenorbygget i 2020, rett før korona. Jeg var på innvielsesfesten, og ble sittende til bords med Ståle Simonsen i MidgardGruppen, som eide bygget da. Jeg sa til ham at hvis dere skal selge noen gang, så må du ringe meg. Så tok det ikke mer enn 6 måneder før «Kyten» (Lars Kyte, Kyte Næringsmegling, red. anm.) ringte meg.

Internasjonal virksomhet

Zurhaar-konsernet har en omsetning på 1,75 milliarder kroner, hvorav 200 millioner er fra eiendomsdriften. Konsernet har også 425 ansatte.

– Det kan godt hende at det er 440 i dag, men det viste i alle fall siste opptelling.

De ansatte er fordelt på Norge, Sverige, Danmark, USA, England og Polen. I Polen har selskapet også ansatte fra Ukraina. Da krigen brøt ut, flyktet mange av familiemedlemmene deres til Polen.

– For å avhjelpe deres nå nye situasjon, bestemte vi oss for å gi dem en ekstra månedslønn som bidrag til hjelp med innlosjering av familiemedlemmene. Med utbetalingen fulgte det også et personlig skriv fra konsernledelsen. Dette ble veldig godt mottatt.

– I Polen møtte vår direktør i Rubb, Erik Storhaug, også en ukrainsk familie som var på flukt, og han transporterte dem til et hotell, og fikk senere satt dem på et fly til Oslo. Vi tok hele regningen. Det skulle bare mangle.

Plus

Spinnville tall fra Brødrene Jensen – har overskudd på 1,6 milliarder på 7 år

Brødrene Jensen AS har lagt bak seg nok et knallår. I tillegg tikker pengene inn i et selskap som ligger utenfor konsernet.