STOR MOTIVASJON: Å være med å bygge Bergen er en stor motivasjon for Christine Flataker JohannessenFoto: Martin Rustad Johansen
Portrettet: Christine Flataker Johannessen skal utvikle store områder i Bergen
Christine Flataker Johannessen hadde ansvaret for over 3.500 ansatte og 2.000 busser. Nå leder hun en stab på 15 personer, som skal utvikle store områder i Bergen.
– Jeg
rakk akkurat å bestille billetter til kampen 16. mai. Det ble utsolgt på få
minutter, sier Christine Flataker Johannessen når hun kommer inn i
resepsjonsområdet til Frydenbø Eiendom ytterst i Damsgårdssundet i Bergen.
Annonse
Som trofast Brann-supporter har hun vært
med laget ned i OBOS-ligaen, men nå er de tilbake i Eliteserien, og fremstår –
i alle fall i starten – som et topplag med andreplass på tabellen. Men ikke
hele kjernefamilien tar bølgen for de rødkledde. Mannen hennes er
Bodø/Glimt-supporter, og de ligger ikke bare øverst på tabellen, men har også
kamp 16. mai, derfor blir det bare henne og deres to barn på Brann stadion
denne dagen.
Annonse
Flere forretningsområder
Hovedkontoret til Frydenbø-konsernet er
lokalisert like ved eiendommen, hvor Karl Gjøvaag og tre kompanjonger i 1916
etablerte virksomheten a/s Frydenbø Slip & mek. Verksted. Siden har det
fremdeles familieeide konsernet blitt en betydelig aktør innen
forretningsområdene bil, industri, eiendom og, marine. I tillegg har de
datterselskapene global og NXT.
Annonse
– Det er veldig gøy å jobbe her, for
eierne er veldig fremoverlente. De kunne ha hvilt på laurbærene, men de skal
videre, også i eiendom. Det er også positivt å være en del av et konsern, hvor
vi kan lære av hverandre og utfordre hverandre. Og så er det jo slik at
bilvirksomheten trenger lokaler, dermed blir det et bånd mellom disse
forretningsområdene.
Frydebø har jo lang fartstid i bilbransjen – hva slags bil
kjører du selv?
– Ha-ha, Volvo, selvfølgelig! Min mann
kjører Audi, men det er et merke i Frydenbø-familien det også!
Skulle bli journalist
I oppveksten på Åsane var pappaen politi,
mens mammaen jobbet i reisebyrå. Selv hadde hun en plan om å bli
utenrikskorrespondent, men det skulle vise seg å være veldig høye krav for å
komme inn på Journalisthøyskolen. Hun tok derfor et mellomår på jusstudiet i
Bergen.
– Jeg trivdes så godt på jussen, at jeg
fortsatte der. I ettertid har jeg ikke jobbet så veldig mye med juss, men jeg
tok den i en retning jeg selv synes er spennende. Jeg ble tidlig leder, uten at
jeg hadde planer om det, men likte det godt da jeg fikk muligheten.
Til tross for at Flataker Johannessen er
bergens-patriot på sin hals, flyttet hun til Oslo etter studiene for å jobbe i
Sporveien. De tre siste årene der var hun leder i juridisk avdeling.
I 2012 flyttet hun hjem til Bergen for å
jobbe i busselskapet Tide. Det ble en lang og spennende reise. Hun startet som
konsernjurist, og endte opp med å bli administrerende direktør i Tide Buss AS i
2020, før hun i fjor fikk tilbud om sjefsstillingen i Frydenbø Eiendom.
– Buss er veldig driftsorientert. Tide har
3.500 sjåfører og over 2.000 busser som er operative til alle døgnets tider, og
jeg opplevde at driften ofte spiser strategien til frokost. Dessuten er buss en
verden med bittesmå marginer, slik at kostnadsfokus er den eneste måten å
påvirke resultatet, for inntektene er stort sett gitt. Jeg tenker at også
eiendomsbransjen kunne hatt godt av et større fokus på kostnader.
– Med så mange ansatte over hele landet,
ble jeg en slags intranettfigur, og ikke en hands on leder. Dermed tar det tid
å få snudd ting. Da blir det noe helt annet i Frydenbø Eiendom, hvor vi bare er
15 personer i organisasjonen.
– Bussjåfører gjør en utrolig viktig jobb,
og det så vi tydelig under pandemien, da de fleste måtte jobbe hjemme, mens de
ble sendt ut på veiene. De har et stor samfunnsansvar. Det er litt av det samme
ansvaret her i Frydenbø Eiendom; vi skal være med å bygge Bergen, og det er en
stor motivasjon for meg.
100 prosent gjenbruk
Frydenbø Eiendom har en portefølje på ca.
130.000 kvadratmeter næringseiendom, og i fjor genererte disse eiendommene
leieinntekter på 170 millioner kroner. Selskapets hovedområde er Damsgård ved
inngangen til Laksevåg. Frydenbø Marina strekker seg fra Damsgårdsveien 111 ved
Puddefjordsbroen til Damsgårdsveien 143 i nordvest. Den opprinnelige slippen
fra 1916 er fremdeles i familiens eie, og nå skal denne totalrenoveres. Bygget
skal fylles med publikumsrettede virksomheter i første etasje og kontorarealer
i de øvrige etasjene.
– Dette er et veldig spennende prosjekt,
der målsetningen er at 100 prosent skal være gjenbruk. Blant annet planlegger
vi med vinduer fra Stavanger universitetssjukehus, teppefliser fra TV2-bygget,
toaletter fra et borettslag i Mårdalen og mye mer.
Frydenbø har over lengre tid samlet opp et
lager av bygningsmaterialer, møbler og diverse andre ting fra rivning og
ombygging av andre prosjekter. Alt dette er blitt nøye registrert i databasen
Loopfront.
– Det skal bli like bra som nybygg, og
leietakerne skal ikke oppleve at vi har gått på kompromiss med kvalitet. Vi
gjør dette for å lære, slik at vi kan ha en tilsvarende tilnærming i andre
prosjekter. Samtidig ønsker vi at gjenbruk skal bli en del av verdikjeden til
leverandørene våre, slik at vi for eksempel kan be om 30 prosent gjenbruk på
ventilasjon i et prosjekt. Dette er vår måte å pushe leverandørene på.
Transformerer grått område
I dag er denne delen av Laksevåg et
forholdsvis grått område, men Frydenbø Eiendom har ambisjoner om å transformere
det slik at det blir en utvidet del av Bergen sentrum. Da er de avhengige av
noe Flataker Johannessen har gode kunnskaper om, nemlig kollektivtrafikk og
annen infrastruktur.
Det er planlagt en gangbro fra nye Dokken
over Damsgårdssundet til Laksevåg, men dette ligger langt frem i tid. I
mellomtiden kan styrket kollektivtrafikk med buss være en midlertidig løsning.
Det hun mest av alt håper på, er bybane til Laksevåg.
– Bybanen har høy frekvens, slik at man
ikke trenger å sjekke rutetidene. Med gode kollektivløsninger kommer også
byutviklingen. Det har vi allerede sett i Bergen.
Hun tør ikke spå når Bybanen eventuelt er
på plass.
– Bergen er jo kjent for å ha diskusjoner
om Bybanen.
Frydenbø har også flere eiendommer på
sentrumsnære Minde, hvor både Bybanen og veisystemet er på plass. Her har blant
annet postterminalen og bilbutikker holdt til i lang tid, men nå skal området
transformeres til en levende bydel.
– Jeg tror Minde kommer til å bli et
fantastisk område, sier hun.
Hva tenker du om fremdriften for
Mindebyen?
– Det har jo gått tregt, og det er synd
når alt ligger til rette for en utvikling her. Nå er det imidlertid blitt
enighet om en renovasjonsløsning, Det som gjenstår nå, er parkeringsdekningen,
noe som må avklares i hver enkelt reguleringsplan. – Ja, det er god
kollektivdekning på Minde, og det er mange fremtidige beboere som kan klare seg
uten parkeringsplass. Det vi diskuterer, er parkeringsplasser for de som skal
leie næringslokaler av oss. Mange virksomheter er avhengige av å bruke bil i
arbeidssituasjonen. Hvis parkeringsdekningen på Minde blir for lav, risikerer
vi at virksomheter heller vil lokalisere seg i andre områder som har mye høyere
parkeringsdekning.
I tillegg til Minde og Damsgård har
Frydenbø eiendommer i Åsane og på Kokstad, men ikke i Bergen sentrum.
– Det er ikke mange år før her vi sitter
nå, er sentrum. Jeg ser nesten allerede at vi er her. Men det kan også hende at
vi på et tidspunkt kjøper eiendom i det som i dag er Bergen sentrum, og det kan
gjerne være en cashflow-eiendom.
Synes eiendom er dødsgøy.
Hva liker du med eiendom?
– Det er dødsgøy! Da jeg begynte å jobbe i
Frydenbø Eiendom, fikk jeg masse advarsler: «Du som har så mye energi, kommer
til å råtne på rot.» Men utviklingsprosjektene gir meg masse energi. Og så får
jeg holde på med dette i Bergen; byen som jeg elsker over alle andre byer. Jeg
er jo bergenser på min hals. Og så har meg masse dyktige folk rundt meg som gir
energi. Vi har kreative prosesser for å finne gode løsninger, i tillegg til at
vi har fokus på bærekraft – og det er ikke noe vi bare sier, men vi gjennomfører
det også. Dessuten handler det ikke bare om miljø hos oss, men også sosial
bærekraft. Vi skal bygge områder hvor man både vil leve, bo og arbeide. Dette
ansvaret tar vi på alvor.
Frydenbø er Brann-sponsor, noe Flataker
Johannessen selvsagt likte ekstra godt da hun fikk tilbud om jobb i konsernet.
Brann-fascinasjonen har vært der helt siden faren tok henne med på Stadion
allerede i treårs-alderen. I mange år var han også vakt på kampene, og da satt
hun på tribunen.
– Jeg klarer å legge det raskt bak meg når
Brann taper, og så sitter det litt lenger i når vi vinner, spesielt mot
Rosenborg. Det er også utrolig flott hva de har fått til med Brann-damene.
Hjemmekampen mot Barcelona i kvalifiseringen til Champions League ble jo
utsolgt på få minutter, og det manglet heller ikke med bergensere på tribunen i
bortekampen. Dette viser hva Brann betyr for Bergen.
– Jeg liker lagfølelsen i fotball, og jeg
er en del av supporter-laget. Det er kjekt å være en del av noe. Frydenbø er
tribune-sponsor, mens Tide var sponsor på fotballsokkene. Jeg pleier å si på
tull at jeg velger arbeidsgiver ut fra hvem som er sponsor for Brann.
11 raske
Hva var din første jobb?
– Jeg solgte Søndags VG på Skinstø. Jeg har hatt mange jobber ved siden av skolen, blant annet vaskehjelp, og i studietiden hadde jeg 40 prosent stilling som personlig assistent i et bofelleskap for psykisk syke.
Hva hører du på?
– Den musikken barna hører. Akkurat nå er det mye Marcus & Martinus og Ariana Grande. For øvrig er jeg hard core Whitney Houston-fan.
Hva leser du?
– Mye krim, men nå holder jeg på med en bok om KI skrevet av forskeren Inga Strümke. Hun forklarer dette for folk som ikke har IT-bakgrunn, og temaet er veldig interessant – jeg koser meg med den boken.
Hvordan tror du kunstig intelligens vil påvirke eiendomsbransjen?
– Jeg tror det på et tidspunkt vil bli et skille mellom de selskapene som tør å bruke KI og de som ikke gjør det. Det blir kanskje slik at byggene sier fra på alle mulige fronter når noe må gjøres. Det er masse muligheter.
Hva gjør du på fritiden?
– Jeg er mye med barn og familie. Jeg liker også å stå på ski og gå tur. Og så er jeg veldig glad i å lage mat.
Hvor kommer interessen for matlaging fra?
– Jeg er enebarn, og var ofte alene hjemme. Da fikk jeg lov til å eksperimentere litt. I tillegg var jeg veldig tett på farmor, som var veldig flink til både å lage mat og å anrette den.
Hva liker du best å lage?
– Det blir mye indisk og thai, men nå er jeg i en meksikansk fase. Så får heller min mor lage kjøttkaker – hun er veldig flink til det.
Hva irriterer deg?
– Jeg er opptatt av at ting skal være åpent og ærlig. Jeg er positivt anlagt, og prøver å finne løsninger, og blir irritert når folk er problematiserende.
Hva blir du i godt humør av?
– Det motsatte av det forrige spørsmålet; når vi finner løsninger. I tillegg blir jeg ordentlig glad når noen lager mat til meg med kjærlighet. Pluss det å hente barn i barnehagen som kommer stormende mot meg.
Din beste matopplevelse?
– En trattoria i Firenze som så litt shabby ut, og som vi bare ramlet innom. Uten at jeg så det, bare følte jeg at det stod en bestemor på kjøkkenet og laget mat.
Hva er ditt favorittreisemål?
– Jeg er veldig glad i Italia. Og Spania. Jeg liker å reise.