Urban utbygging sparer 4,3 millioner tonn CO2

De neste tiårene skal en av landets største eiendomsutviklere bygge tusenvis av nye boliger og arbeidsplasser i sentrum av norske byer og tettsteder. Det vil føre til at flere bor og jobber i sentrum og nær en togstasjon, ifølge en pressemelding.

Målet er å styrke kollektivtrafikken og redusere bilkjøring, noe som sparer folk og naturen for klimagassutslipp. I tillegg hevdes det at toget er energieffektivt og ikke fører ikke farlige utslipp av svevestøv eller mikroplast, som veitrafikken gjør.

Plus

Boligprisene skal ned, men ikke så mye som i Sverige og Danmark

– Dette er like viktig i små tettsteder som i storbyen. Poenget er å bygge riktig når det først skal bygges nytt. Våre prosjekter er spredt over store deler av landet og skal bidra til samfunnsnyttig og klimavennlig utvikling, sier administrerende direktør Jon-Erik Lunøe.

Flere sentrale leiligheter

Basert på nye utregninger fra BNE vil fortetting rundt knutepunkt for kollektivtrafikken ha stor effekt. Når deres prosjekter står ferdig med 26.000 nye boliger og rundt 1,4 millioner kvadratmeter næringsareal, skal visstnok dette gi følgende besparelser for klimaet:

· 3,3 millioner tonn CO₂ mindre sammenlignet med utbygging i usentrale områder i samme kommune. Når flere bor ved en sentrumsnær jernbanestasjon, reiser flere kollektivt. I tillegg går og sykler flere til forretninger, restauranter, caféer, og kulturtilbud samt når de skal hente barn på skole og barnehage.

· En million tonn CO₂ mindre på grunn av arealbruk. Det skjer når nye leiligheter kommer i utbygde sentrumsområder. Det fører til klimavennlig fortetting, i motsetning til når det bygges i utkanten av byene, der nye hus tar natur og matjord. Særlig skog og myr binder og holder på store mengder CO₂. Den klimagassen slippes ut når naturen erstattes av bygninger. BNE har ikke tatt med i regnestykket at nye boliger i ubebygde områder også betyr nye veier, parkeringsplasser, hager og fellesområder.

Giganten skal bidra til at flere reiser kollektivt i hverdagen gjennom byutvikling nær togstasjonene. Overskuddet fra jernbanens eiendomsselskap går til staten.

– Det er også viktig at vi har matproduksjon i Norge, og at vi unngår nedbygging av natur for å bevare dyreliv og artsmangfold, påpeker Lunøe.

Økonomi og miljø

I tillegg skal dette gi en økonomisk gevinst for samfunnet på 11 milliarder kroner, viser tall basert på en ny utregningsmetode fra selskapet Samfunnsøkonomisk analyse.

Plus

NPRO: – Vi har aldri fått så mange tilbud om å kjøpe eiendom som nå

Det kanskje beste eksempelet er Barcode ved Oslo S. Området har 12.500 arbeidsplasser og mange boliger, men få parkeringsplasser. Jernbane, T-bane, buss, trikk, sykkel og gange for mesteparten av trafikken, og det sparer byen for over 22.000 bilturer daglig.

- Hadde Barcode ligget et sted med normal parkeringsdekning, ville de parkerte bilene fylt et område tilsvarende 55 fotballbaner. Nå sparer fortettingen rundt Oslo S. oss årlig for CO₂ tilsvarende 50 000 flyreiser mellom Oslo og Bergen, poengterer Lunøe.

I årene som kommer skal han lede utbyggingen av 1.000 nye arbeidsplasser og 400 boliger nær togstasjonen i Ski. Utregninger de henviser til viser at folk som jobber nær stasjonen vil redusere bilkjøringen med 25 prosent. Beboere sentralt i Ski vil reise mer kollektivt og dermed redusere bilbruken til jobb med rundt 15 prosent.

- Vi sparer 23.600 tonn CO2-utslipp fordi den nye bygningsmassen plasseres i Ski sentrum, i stedet for å erstatte verdifull matjord, natur eller skog – som binder klimagasser. Samtidig vil fortetting i sentrum føre til færre bilturer innad i kommunen. Totalt vil det spare Ski for 11 millioner kjørte kilometer med bil, sier sjefen.

Mange andre utviklere også

BNE sine utviklingsprosjekter ved knutepunkter er kun en del av fortettingen som skal skje de neste tiårene i byer og tettsteder. Mange utvikler lignende prosjekter i sentrum av byer med god togforbindelse.

- CO2-besparelsen av all fortetting ved knutepunkter vil være et tresifret tall i millioner tonn. Så vil det være et større og mer komplisert regnestykke å tallfeste CO2-forbruk fra bygging og bruk av bygningene gjennom energi, materialbruk og andre ting, og trekke dette fra besparelsen ved fortetting. Våre beregninger baserer seg på CO₂ ved nordisk energimiks og tar utgangspunkt i et knutepunkt av gjennomsnittsstørrelse, sier Lunøe.

Plus

PBE om Avantors forslag: - For høyt