To søvnige havnebyer har fått nytt liv

Før tunnelen kom og slukte den massive biltrafikken, skar hovedfartsåren E18 seg tvers gjennom det lille bysentrumet i Holmestrand. Veldig få bilister hadde noen grunn til å stoppe der, og etter at Holmestrandtunnelen like ved ble åpnet i 1983 kjørte de bare forbi. Byen nord i Vestfold, som i dag huser 8.000 av kommunens 25.000 innbyggere, sto neppe på manges liste over steder de bare måtte besøke.

Men det var før i tiden, de seneste årene har det nemlig skjedd svært mye der og mange piler peker i riktig retning. Hovedårsaken er nok at et samlet bystyre i 2011 sto bak da Holmestrand kommune inngikk en intensjonsavtale med det lokale eiendomsselskapet Holmestrand Utvikling. Byen skulle moderniseres som et handelssentrum, få mange nye boliger og bygges ut kvartal for kvartal for å binde sammen eksisterende handelsarealer med nye. Dagens E18 som ligger en god del lenger inn i landet ble åpnet i 2001.

Les også:

Nok en havneby skal utvikles

– Byen vår har virkelig våknet til liv. Vi hadde lite utvikling her i 30-40 år, men etter E18 ble flyttet og utvidet, og den nye jernbaneterminalen åpnet, har det skjedd store ting, påpekte daglig leder Øistein Hjelmtvedt i Holmestrand Utvikling til Estate Nyheter for tre år siden.

Dette selskapet bør få mye av æren for at byen i dag er en magnet på boligkjøpere helt opp til Bærum. Da de begynte å kjøpe sentrumseiendommer fra 2006 var det imidlertid lite system på ting og dessuten var sentrumseiendommene samlet på mange ulike hender.

– Ingenting skjedde, men kommunen anla en ny havnepromenade og vi fikk samlet flere eiendommer. Siden har vi bygd for en god del hundre millioner kroner, og jeg antar det totalt er investert en milliard kroner i nye boligprosjekter så langt i byen, sier Hjelmtvedt i dag.

Holmestrand var i 100 år en typisk industriby med én hjørnesteinsbedrift. Byen er delt i to, med selve sentrum nede ved fjorden og resten oppå et platå i bakkant. Inntil Hjelmtvedt og hans medeiere i utviklingsselskapet kom på banen var det få som tenkte på utvikling av sentrum og påfølgende innflytting, men med deres planer og en geografisk beliggenhet som svært mange steder nok misunner dem er byen blitt et sted mange vil bo i.

– Beliggenheten er fantastisk med Holmestrandsfjorden rett ut. Kommunen har dessuten brukt 150 millioner kroner på å ruste opp både lystbåthavna med plass til 1.200 båter midt i sentrum, ny gjestehavn for 250 båter og havnepromenaden. Nærheten til sjøen og disse anleggene er byens største ressurs, og resultatet er at båtlivet om sommeren har eksplodert. Her kan du bo i sentrum og se båten din ved brygga, og gå til toget på to minutter, sier Hjelmtvedt.

Mange boliger og solid prisvekst

Holmestrand Utvikling eier det meste av de fem største sentrumskvartalene som alle skal utvikles. De startet med 38 leiligheter i 2011, så fikk Bibliotekkvartalet 67 leiligheter, et nytt bibliotek og næringslokaler. De boligene var utsolgt ett år før de var ferdig bygd og siste familie flyttet inn i 2018. Deretter fulgte Holmestrand Brygge, 75 leiligheter og 1.100 kvadratmeter næring på bryggekanten midt i sentrum. Prosjektet var utsolgt ved overtakelse i fjor sommer, med et salgsvolum på 359 millioner kroner.

– Restauranten der er blitt byens flotteste tilskudd. Den satte på mange måter prikken over i-en og er svært godt besøkt. Alle de nye boligene og innbyggerne i sentrum har dessuten gitt en positiv handelseffekt. Mange småbyer kjemper mot butikkdøden, men med veksten her etablerte også kjeder som Kid Nordli og Elon seg midt i sentrumssonen. De har blitt tatt veldig godt mottatt og folk omfavner disse tilbudene. Kid var skeptiske i utgangspunktet, men omsetter nå for langt over forventingene. Innbyggerne bruker byen sin mer og mer, forklarer Hjelmtvedt.

Neste boligprosjekt ut for ham blir Kvartal Langgaten som får minst 70 leiligheter i opptil sju etasjer og handelsarealer på gateplan. Dette prosjektet er under oppseiling for reguleringsprosessen har bare ventet på at kommunen skulle få ferdig sin byarealstrategi som nå er i havn. Så følger ytterligere dessuten tre boligprosjekter, og i takt med flere enheter har også prisene gått til himmels.

– Siden 2010 har boligprisveksten økt med over 100 prosent. Leilighetene vi solgte da kostet i gjennomsnitt 32.000 kroner per kvadratmeter. Holmestrand Brygge hadde et snitt på 67.000 kroner og over 80.000 for de mest attraktive – i tillegg til parkering. I 2011 kostet den dyreste leiligheten i byen 4,5 millioner kroner, noe som var mye her. I 2016 kostet den dyreste 8,7 millioner og i vårt nyeste prosjekt ble toppleiligheten solgt for 14,4 millioner kroner. Det hadde vi aldri trodd var mulig da vi startet, poengterer han.

I siste kvartal 2018 var Holmestrand den kommunen i Norge med høyest boligprisvekst – 2,5 prosent. Og i årene før lå de faktisk trygt inne blant topp fem. Befolkningsveksten på 2,6 prosent i 2021 er det bare Ullensaker og Lørenskog og noen få andre kommuner som slo.

– Og vi vet at dette vil fortsette med tanke på at dobbeltsporet på jernbanen inn til Drammen som blir ferdigstilt i 2024. Da får byen dobbelt så mange avganger. Infrastrukturen er faktisk ferdig her i Holmestrand. Det at folk ser at dette ikke bare er planer gir en veldig god effekt. Alt dette er selvfølgelig en veldig positiv utvikling for byen, poengterer han.

En bydel i Oslo

Byens nye jernbanestasjon og det faktum at Holmestrand er en del av intercitytriangelet er antakelig den aller største godbiten for kommunen – foruten nærheten til Oslofjorden.

– Storsamfunnet brukte sju milliarder kroner på stasjonen. Den har inngang fra sentrum, fra bussterminalen og parkeringsanlegget i nord, og via en heis fra toppen av fjellet 60 meter oppe. Dette er fantastisk og betyr mye for kommunen. Og er selvsagt en pådriver til utvikling. Med 40 minutter inn til Oslo S blir Holmestrand rett og slett blitt en del av Stor-Oslo. Resultatet er også godt for oss med tanke på prisutviklingen på boliger, sier han.

Holmestrand og Larvik hadde lenge fylkets laveste boligpriser. Trass i veksten de seneste årene er prisene fortsatt et stykke unna Sandefjord og Tønsberg, men stor entusiasme i byen, god tilrettelegging fra kommunen og et helt annet syn på fortetting gjør Hjelmtvedt optimistisk med tanke på fremtiden. For mange av dem som kjøper leilighet i byen kommer slett ikke derfra.

– I vårt første prosjekt var 80 prosent lokale kjøpere og resten innflyttere. I Bibliotekkvartalet hadde første byggetrinn 65 prosent lokale, neste byggetrinn 50 prosent og siste byggetrinn 20 prosent. Det vil si at 80 prosent av boligkjøperne kom utenbys fra og halvparten av de igjen fra Asker og Drammen. De aller fleste boligkjøperne kommer fra vestsiden av fjorden helt opp til Bærum, og det er ikke så rart siden de får enormt mye mer for pengene her enn der. Flere og flere ser dette, men nesten ingen kjøpere kommer sørfra, påpeker Hjelmtvedt.

Sentrumsutvikling

Da dagens E18 ble åpnet for trafikk i 2001 var det så langt fra byen at mye lokal gjennomgangstrafikk igjen fikk tilgang til tunnelen i sentrum. Ti år senere ble den stengt og klassifisert som anleggsvei for den nye jernbanelinja. Dermed ble lokaltrafikken sendt inn på Langgaten i bysentrum, til folks store misnøye. Men de går lysere tider i møte siden det er bestemt at den nye fylkesveien skal flyttes over på det gamle jernbanesporet – i 750 meters lengde.

– Det har vært litt frem og tilbake med hensyn til økonomi, men prosjektet kom på plass i fjor høst og med byggestart neste år skal det ferdigstilles i 2025. Det frigjør en strekning over fire, fem kvartaler som skal bli byens gågate. Kvartal Langgaten er helt avhengig av dette grepet. Å frigjøre arealer til handel i sentrumssonen er et svært viktig byutviklingsgrep siden det totalt forvandler sentrum. Rent utviklingsmessig er det dette som virkelig betyr noe - en moderne bykjerne kan ikke ha biltrafikk. Handelskonseptet i dette kompakte området kan komme opp i 15.000 – 20.000 kvadratmeter og sentrum kommer til å fremstå helt annerledes, slutter Hjelmtvedt.

Ikke alene

Det lokale utviklingsselskapet er langt fra alene om å bygge boliger i Holmestrand. Her er andre aktører som setter sitt preg på byen og kommunen:

• JM Norge har bygd Strandholmen Brygge ved Holmestrand Fjordhotell – ca. 80 leiligheter i tre blokker.

• Seltor og Bane Nor Eiendom er nå i gang med tre naboblokker. Prosjektet Strandholmen får 69 leiligheter, og entreprisen er verdt om lag 200 millioner kroner.

• Tress Asset Management har utarbeidet et reguleringsforslag for Bache Gabrielsen kvartal med 120 leiligheter i sentrum.

• Pilares Eiendom står bak 32 leiligheter i prosjektet Gausetangen Panorama som er en ombygget skole i sentrum. De ble ferdige i fjor. I tillegg bygger også andre aktører boliger utenfor selve sentrumskjernen.

• Trysilhus har bygd mye i Holmestrand i flere år.

• Drammen-baserte Marienlyst Eiendom bygger nå boligprosjektet Mistelpark på platået over bysentrum - totalt 50 rekkehus og 160 leiligheter.

• Hønefoss-baserte Bokvalitet utvikler 60 boliger inkludert 10 eneboligtomter på Solenga - fire kilometer utenfor byen.

• Clemens Eiendom vil bygge 240 eneboliger, tomannsboliger, rekkehus og leiligheter i Prestegårdshagen et par mil vest for byen.