Aktuelt:
MOTTAR TIPS: I fjor registrerte Plan- og bygningsetaten i Oslo 612 nye ulovlighetssaker (mot 650 året før). Majoriteten av sakene kommer fra tips.
Foto: Tore Årdal
Anonyme tips feller boligeiere i Oslo
Blant de anonyme tipserne til ulovlige forhold i boliger, finner vi noen gjengangere. De sjekker om annonsen på Finn.no stemmer overens med godkjente tegninger hos Plan- og bygningsetaten.
Nylig skrev Estate Nyheter at boligen som Marit Bjørgen og Fred Børre Lundberg kjøpte i Holmenkollen, inneholder et ulovlig innredet rom i kjelleren. Opprinnelig var rommet byggemeldt og godkjent som bod, men på visning og ved overtakelse var det ulovlig bygget kombinert kjøkken/stue.
Plan- og bygningsetaten (PBE) mottok et anonymt tips om det ulovlige forholdet i juni 2020. Tipset kom fra en person som kaller seg Tekna Gullhav. Estate Nyheter har gjennom flere år observert at vedkommende er en gjenganger i postjournalen til PBE. Etaten har også mottatt en rekke tips fra det beslektede navnet Thomas Gullhav.
Estate Nyheter har sendt en e-post til Tekna Gullhav med forespørsel om et intervju, primært for å få vite hva som er drivkraften bak disse hevendelsene, men vi har ikke fått svar.
Enhetsleder Astrid Myhra på tilsyn i PBE opplyser at de har noen «faste» innmeldere som sammenholder annonser på Finn.no mot godkjente tegninger de finner i deres saksinnsyn.
– Disse står for en viss andel av tipsene vi får inn, uten at vi kan tallfeste dette direkte, sier Myhra.
Anonyme tipsere
I fjor registrerte PBE 612 nye ulovlighetssaker (mot 650 året før). Majoriteten av sakene kommer fra tips.
– I tillegg kan det være tips og forespørsler om mulige ulovligheter, der alt viser seg å være i orden, for eksempel ved at det ikke var søknadspliktig eller vi har gitt en tillatelse. Disse sakene har vi dessverre ikke mulighet til å ta ut fra systemet vårt på en enkel måte, uten å ta en manuell gjennomgang av alle forespørsler til Plan- og bygningsetaten, forteller Myhra.
I de sakene hvor avsender er anonym, undersøker PBE disse på vanlig måte og følger opp hvis det er ulovlige forhold.
– Naturlig nok får vi ikke sendt ut bekreftelser på at vi følger opp saken til de anonyme tipserne. Vi har ikke tall på antall saker der det er anonym avsender, men det er ikke veldig mange sett i forhold til antall saker vi får inn. Ofte har vi behov for å få flere opplysninger når noen melder inn en ulovlighet. Når vi ikke kan kontakte vedkommende som meldte inn saken, blir sakene mer krevende og vanskeligere å undersøke, sier hun.
Redd for nabokonflikter
Hvorfor åpner dere for anonyme tips?
– Vi har forståelse for at enkelte er redd for nabokonflikter og ønsker anonymisering. Kommunen har behov for å få tips i ulovlighetssaker, og publikum er vår viktigste kilde til ulovlige byggearbeider, sammen med våre lovpålagte stikkprøve-tilsyn. Den som eier eiendommen med det mulige ulovlige forholdet, vil alltid få en beskrivelse av saksforholdet som de kan ta stilling til, selv om de ikke får tipserens identitet i de sakene hvor tipser ber om anonymitet, svarer Myhra.
Ser dere noen betenkeligheter med at PBE åpner for anonymitet?
– Som regel er ikke innsender anonym overfor Plan- og bygningsetaten, med unntak av meldinger via anonyme mailadresser eller brev. Vi har forståelse for at tips fra en ukjent om en mulig ulovlighet kan oppleves som ubehagelig for den det gjelder.
Klaget til Statsforvalteren
Ett av de anonyme tipsene PBE har mottatt, gjelder «forespørsel om mulig ulovlig oppføring av badebasseng og platting/terrasse» i tilknytning til en bolig i Oslo øst. Eieren ba PBE om å få opplyst hvem som hadde gitt tipset, men fikk avslag. Vedkommende sendte deretter en klage til Statsforvalteren i Oslo og Viken.
– Utsagnene peker ut våre nærmeste naboer. Naboer som har barn som er venninne med vår datter, og som er her og bader og leker om sommeren i bassenget de nå sender varsel om. (Søknadsplikten for bassenget og markterrassen blir så klart svart ut til Plan og bygg, men det er snakk om en markterrasse og et basseng som ikke er søknadspliktig).
– Dette skaper potensielt en veldig dårlig situasjon i nabolaget. Avsender er helt klart en som utgir seg for å være en han ikke er, og da kan han ikke kreve anonymitet. Hensynet til de som blir utpekt som varsler må gå foran behovet for anonymitet til en som sender et falskt varsel, skrev huseieren i et brev til Statsforvalteren.
– Verdifull informasjon til kommunen
I denne saken reagerer eieren på at han ikke får innsyn i hvem som har sendt inn klage. Hva tenker dere om dette?
– Statsforvalteren stadfestet vårt vedtak i denne klagen den 7. januar i år. I denne saken begrunnet vi vårt avslag med at «Eier av eiendommen har fått tilgang på dokumentet og har hatt mulighet til å gjøre seg kjent med innholdet. Etter forvaltningsloven har ikke en part krav på å gjøre seg kjent med ‘andre forhold som av særlig grunn ikke bør meddeles videre’.» Statsforvalteren sluttet seg til vårt syn, svarer Myhra.
I den konkrete saken kan det bidra til at det den påklagede retter mistanke mot naboer. Hvordan ser dere på dette?
– Målet vårt i disse sakene er å sørge for at det ikke blir bygget ulovlig i Oslo, og at eiere rydder opp i ulovlige byggearbeider. Vi ser at tips fra naboer om ulovlige byggeprosjekter kan gi konflikter i nabolaget, men tipsene er samtidig verdifull informasjon for kommunen. Generelt håper vi at innbyggerne holder seg innenfor byggereglene slik at slike situasjoner ikke oppstår, og at naboer klarer å håndtere uenigheter på en saklig måte, svarer Myhra.