Høyesterett har satt av 23. og 24. september for Bjørvika-saken. Saken gjelder hvordan infrastrukturbidrag skal håndteres skattemessig på byggherrens hånd ved en tomteutvikling, er dermed en sak som har eiendomsbransjen er svært opptatt av.
Les også: – Bør lovfeste direkte fradragsrett for kostnader til offentlig infrastruktur
Les også: – Regjeringen bør komme på banen
Les også: Slurv gir skattesmell
Les også: Må betale for heis de ikke bruker
Skatteadvokat Petter Dragvold, som tidligere har karakterisert avgjørelsen i lagmannsretten som en skivebom, karakteriserer Høyesteretts-behandlingen som «et av høstens mest spennende eventyr».
– Det er ikke overraskende at saken slapp igjennom nåløyet, da det her er snakk om en prinsipiell viktig sak, og fordi lagmannsretten totalt bommet i sin begrunnelse, sier Dragvold engasjert.
Staten anfører at det er av avgjørende betydning om bidraget er frivillig eller er knyttet til en godkjennelse av et byggeprosjekt, da de i siste nevnte tilfelle mener at bidraget er et vederlag for selve godkjennelsen.
Les også: Med rett til fradrag
Les også:God tur med riktig struktur
Les også: Nok en momsfelle for fall
Les også: Vil forenkle mva-reglene for utleiere
– Jeg har vanskeligheter for å se at dette kan medføre riktighet i og med at forpliktelsen er betinget av at prosjektet gjennomføres. Det er altså ikke godkjennelsen som utløser forpliktelsen. Nødvendige tilskudd/gaver for godkjennelse hører vel hjemme i land vi overhodet ikke ønsker å sammenligne oss med.
– Infrastrukturbidraget er etter min oppfatning prosjektkostnad. Spørsmålet blir da om det er naturlig å se forpliktelsen som et vederlag for å fremskynde prosjektet eller en ren oppofrelse knyttet til selve gjennomføringen av prosjektet.
Dragvold sier han vanskelig kan se at verdien på eiendommen skal øke fordi prosjektet fremskyndes. Advokaten mener verdiøkningen ligger i selve godkjennelsen. At et tilskudd til oppgradering av kommunalt eide infrastruktur indirekte kan øke verdien av bidragsyters og andre nærliggende eiendommer, kan ikke være av betydning, poengterer Dragvold. Av den grunn foreligger det derfor ingen fordel som kan begrunne aktiveringsplikt.
Les også: Penger spart er penger tjent
Les også: Staten tapte sak om søksmålsadgang
– Vi skal heller ikke glemme at omfattende utbygningsavtaler som oftest brukes hvor det er stort utbyggingspress og der prisene bestemmes mer etter etterspørsel enn produksjonsprisen. Forpliktelsen vil derfor i et slikt tilfelle helt klart redusere fortjenestemarginen til utbygger.
– Foreligger det aktiveringsplikt er spørsmålet hvor det skal aktiveres. Staten mener at alt skal aktiveres på tomten. Jeg mener at det ikke foreligger tilstrekkelige rettslige holdepunkter for å anvende tomten som en sekkepost.
Les også: Selgerne sjekker seg selv
Les også: Fem forretningsadvokater fusjonerer
– Det er mer naturlig å se forpliktelsen som en del av byggekostnadene, blant annet fordi forpliktelsen er rettet mot tiltakshaver og at bidragets størrelse er avhengig av elementer knyttet til selve bygget, som størrelse og virksomheten som skal drives der.
– Jeg vil bli svært overrasket hvis skattyter går tomhendt ut av denne saken, avslutter Petter Dragvold.
Les også: En avtale er en avtale – eller..?
Les også: – Utløser ikke justeringsplikt
Les også: “Godt snakk” ledet til bindende avtale
Les også: – Gå ikke i forliksrådsfella
