Utbyggere frir til tomteeiere på Smestad

Under et informasjonsmøte om planene for Smestad, og hvilke føringer og krav som ligger i kommuneplanen for den enkelte grunneier, kom det mange spørsmål fra salen.

Les også: Fortetting til besvær på Smestad

Under et informasjonsmøte om planene for Smestad, fikk de mange oppmøtte anledning til å stille spørsmål til etat- og avdelingsdirektøren. Publikum ønsket å vite hvilken betydning den planlagte områdeplanen vil få for Smestadområdet, og hva kommuneplanen innebærer for den enkelte grunneier og hans eiendom.

Publikum var imidlertid ikke særlig begeistret over informasjonen de ble forelagt. Under møtet ble det rettet kritikk både mot prosessen med hensyn til medvirkning på et tidligere stadium og den politisk beslutningen om å rasere et etablert småhusområde.

– Det er vedtatt destruksjon av et etablert boområde uten mulighet for medvirkning. Alt som betyr noe, at det skal foregå knutepunktbasert byutvikling. Det er et skinndemokrati, hvor diskusjonen er over, sa en av deltakerne.

RisikoIfølge flere av de oppmøtte har flere utbyggere allerede vært i kontakt med grunneiere med tilbud om blant annet opsjonsavtaler med løfte om dobbel pris av dagens takst. Blant samtlige grunneiere råder det stor usikkerhet knyttet til hva som vil bli verdien av den enkeltes tomt, avhengig av hva som blir regulert inn på tomten. Det kan innebære store ulikheter med hensyn til om tomten blir en del av en kommunal idrettsplass eller regulert inn på som parkdannelse.

Les også: Revisjon av kommuneplanen for Oslo

– Kravet til felles planlegging begrenser denne ulikheten, nettopp fordi man ser på helheten, hevder Morten Wasstøl, avdelingsdirektør for Plan- og bygningsetaten.

– Først og fremst er det viktig å påpeke at det ble innebygd en verdiøkning når Smestad ble avsatt som utviklingsområde, påpeker Ellen S. Vibe, etatsdirektør i Plan- og bygningsetaten.

For å eliminere risikoen som ligger i prosjektet finnes det ulike juridiske bidrag som for eksempel jordskifte, hvor fordeler og ulemper fordeles ut ifra hva man spytter inn av verdier, altså grunn.– Utbyggingsavtaler i seg selv er også et verktøy, legger Vibe til.

Les også: Strategisk plan for Hovinbyen til Rådhuset

Hvor høyt og hvor tett?Mange av spørsmålene fra salen knyttet seg videre til høyden på fremtidig utformig på bygg. Fra salen fremkom det blant annet at noe av bevaringsverdien ved boligene på Smestad nettopp er knyttet utsikt, som kan bli eliminert ved fortettningsarbeidet.

Avdelingsdirektøren for Plan- og bygningsetaten, presiserte at kommuneplanen ikke regulerer hvor høye bygg som skal bygges i ytre by, men at dette ville avklares i konkrete prosjekter og fastsettes i planarbeidet.

Organisering av biltrafikkInformasjonsmøtet ble avsluttet med en diskusjon om hvordan avviklingen av trafikken i Smestadkrysset bør håndteres, og på hvilken måte regulering av Smestadkrysset var en del av etatens strategi.

– Infrastrukturen må på plass. Biltrafikken må kunne forflyttes uten at man står i kø i en halvtime til tre kvarter hver morgen. Og dette må på plass før dere gir klarsignal til utbyggerne, fastslo en av tilhørerne.

– Jeg tenker at vi i løpet av 10-20 år må endre våre trafikkmønstre, svarer Vibe.

Videre understreker hun tror at vi i større grad kommer til å måtte gå, sykle og bruke kollektivtrafikk enn hva vi gjør i dag.

Les også: Vil inngå flere utbyggingsavtaler

– Man kan være enig eller uenig i byrådets transportpolitikk. Men det kommer til å bli innført restriksjoner, og biltrafikken vil bli begrenset, sier Vibe, som ikke kunne garantere at Smestadkrysset vil bli bygget ut før fortetningsarbeidet er i gang.