Uenighet om pris på tomt for beredskapssenter

– I forhandlingene mellom departementet og grunneierne har departementet tilbudt omtrent 30 millioner kroner for eiendommen. Grunneierne har på sin side krevd en tomtepris i størrelsesordenen 200 til 300 millioner kroner. Når avstanden er så stor som i dette tilfellet, er det vanskelig å se noen mulighet for å bli enige med departementet om pris. Konsekvensen av dette er at forhandlingene mellom partene ble brutt like før påske, sier Hans-Jacob Hansen i HJH Rådgivning, som er prosjektleder og representant for grunneierne.

– Det er overraskende at departementet ikke ønsker å kompensere grunneierne for det utviklingspotensialet de nå mister. Vi ser at tilsvarende tomter, som riktig nok har en mer moden reguleringsmessig status, går for priser mellom 1000 og 2000 kroner per kvadratmeter i området rundt Oslo. Om det gjøres et skjønnsmessig fradrag av hensyn til tomtens reguleringsstatus, fremstår en kvadratmeterpris mellom 300 og 400 kroner som realistisk i dagens marked, føyer Hansen til.

Les også: Fikk prestisjejobben med nytt Beredskapssenter for politiet

Departementets begrunnelse for tilbudet på 30 millioner kroner, baserer seg på at departementet mener at det ikke er påregnelig med noen utvikling på eiendommen. Departementets tilbud er derfor kun basert på at eiendommen består av jordbruksareal.

– Etter vårt syn har departementet et alt for snevert syn på de ekspropriasjonsrettslige prinsippene for fastsettelse av eiendomsverdi, sier Stig L. Bech i Advokatfirmaet BA-HR, som også representerer grunneierne.

– Rettspraksis knyttet til slik verdifastsettelse er ikke så entydig som departementet virker å mene. I tillegg ser vi en utvikling i verdifastsettelsesprinsippene, som følge av at en del tidligere praksis oppfattes som lite grunneiervennlig. Det er utvilsomt en etterspørsel i dagens marked etter tomter som ikke nødvendigvis er modne for umiddelbar utvikling, men som på sikt kan utnyttes til bolig eller næring, sier Bech og legger til:

– Tomten på Taraldrud er nettopp en slik tomt, som er svært attraktiv for aktører med en investeringsstrategi som åpner for langvarig tomtebesittelse. Dersom grunneierne skal få full erstatning, slik de har krav på etter grunnloven, er det naturlig at verdien av langvarig besittelse tas med i regnestykket, sier han.

Med mindre departementet endrer mening i spørsmålet om verdifastsettelse, vil eiendomsverdien fastsettes gjennom rettslig skjønn for domstolene.

Grunneierne på Taraldrud er innstilte på å ta denne kampen.

– Grunneierne er ikke interesserte i å selge eiendommen for de beløpene departementet har skissert. Om ikke departementets innstilling endrer seg, ser grunneierne seg heller tjent med å la tomteprisen fastsettes av domstolene. For grunneiernes del fremstår det for øvrig som pussig at en borgerlig regjering, som jo vanligvis forfekter et sterkt eiendomsrettslig vern, ikke er villig til å gå inn på diskusjoner der jussen og virkelighetene i eiendomsmarkedet samsvarer, avslutter Hans-Jacob Hansen.