Kraftig prisvekst for norske varer

Saken er oppdatert med kommentarer fra Handelsbanken.

Tall fra Statistisk sentralbyrå fredag morgen viser at prisene i januar steg med 0,1 prosent. Det seneste året har prisveksten vært på 4,7 prosent.  Januar er en måned hvor veksten varierer mye. De seneste fem årene har månedsveksten svingt fra -0,9 prosent til 1,1 prosent.

Den viktige kjerneinflasjonen er fra januar 2023 til januar 2024 på 5,3 prosent. Det er denne underliggende prisveksten som er den mest sentrale for Norges Bank i pengepolitikken. Over tid bør årsveksten ligge rundt 2 prosent. Ifølge Norges Bank vil vi ikke være i nærheten av det de nærmeste to årene.

–  Prisutviklingen på biler og drivstoff bidrar betydelig til at vi får denne nedgangen i tolvmånedersveksten i januar. Prisene på disse varene steg en del fra desember 2022 til januar 2023, mens de falt i den samme perioden i år. Dette trekker tolvmånedersveksten nedover, sier seksjonsleder Espen Kristiansen i Statistisk sentralbyrå i en melding fredag morgen.

Prisene på biler falt med 1,4 prosent fra desember til januar 2024. Bensin- og dieselprisene var i samme periode ned henholdsvis 4,3 og 5,0 prosent.

Norske varer stiger mest

Norske varer utenom energi har det seneste året steget med 7,2 prosent etter en oppgang i januar på 1,5 prosent. Det er klart over den importerte årsveksten på 4,3 prosent. Tar vi med energiprisene, er årsveksten her hjemme bare på 3 prosent.

I samme periode har prisene på tjenester gått opp med 5,7 prosent. Det er en klar økning fra 12-månedersveksten i desember på 4,9 prosent. Veksten i husleie er fra januar 2023 til januar 2024 på 4,4 prosent. Det er litt ned fra desember. 

Norges Bank anslo i desember den totale årsveksten til 4,8 prosent, den underliggende prisstigningen til 5,4 prosent. Men ekspertene var denne gangen hakket mer optimistisk enn sentralbanken.

Les også:

Plus

Stjernemegler advarer om priseksplosjon i utleiemarkedet

Ikke nok

Handelsbanken skriver i en oppdatering at de seneste to månedene er kjerneinflasjonen litt lavere enn det Norges Bank har anslått. Avviket er imidlertid for lite til å påvirke renteutsiktene. Bankens eksperter mener det er ingen grunn til å fremskynde rentekuttene.

Det globale prispresset er klart på vei ned, men det innenlandske prispresset er fremdeles veldig sterkt.

Handelsbanken tror både den amerikanske og europeiske sentralbanken kutter rentene i løpet av andre kvartal. Vi må over sommeren før vi får et kutt her hjemme. Det engang så optimistiske norske rentemarkedet har skjøvet ut forventningene til august. Ifølge Handelsbanken var det små reaksjoner på dagens tall.

DNB bommet kraftig

DNB spådde en nedgang i samlet inflasjon fra 4,8 prosent i desember til 4,3 prosent i januar. De trodde på et fall i perioden fra 5,5 til 5,2 prosent for kjerneinflasjonen. Det gjorde også ekspertene i Handelsbanken. 

Konsensus for den underliggende prisveksten var på 5,3 prosent, ifølge en undersøkelse fra Bloomberg. Både ekspertene og Norges Bank hadde dermed så å si innertier på den viktigste størrelsen.

– Det er ikke store avvik. Men om noe så er utviklingen i den underliggende inflasjonen lavere enn hva sentralbanken så for seg, med én tidel, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til DN.

Den underliggende prisveksten utenom energivarer og avgifter nådde toppen i juni i fjor. Da var 12-månedersveksten på rekordhøye 7,0 prosent. Vi må tilbake til september 2022 for å finne en tilsvarende 12-månedersvekst som i januar i år. 

Men SSB understreker at selv om prisveksten begynner å avta, betyr ikke det at prisene faller. Sammenlignet med fjoråret er fortsatt prisene på et betydelig høyere nivå.

Les også:

Plus

Investor advarer om utleieboliger: – Til sommeren blir det helt krise

Matvareprisene trakk opp

Blant varegruppene som trakk prisveksten opp fra desember til januar, finner vi blant annet matvarer og diverse kulturtjenester.

Matvareprisene steg i foregående måned med 1,6 prosent. De er nå 8,8 prosent høyere enn for ett år siden. Prisene på klær og skotøy falt med 5,4 prosent, som skyldes at januar er en salgsmåned.

– Det var en del matvarer som steg i pris etter å ha vært på tilbud under julekampanjene i desember. I tillegg målte vi et betydelig hopp i prisene på både fryst og fersk fisk, sier Espen Kristiansen.

Fra 1. januar 2024 økte regjeringen avgiftene (regjeringen.no) på en rekke varer og tjenester. Det gjelder blant annet veitrafikk, alkohol, tobakk og nettleie. I utgangspunktet økte alle særavgiftene med 3,8 prosent. I tillegg har en del særavgifter andre endringsrater.