VIL SUPPLERE ENEBOLIGENE: - Knutepunktstrategien gir en variert bostruktur og en økt livsløpssyklus lokalt; det bygges leiligheter som supplerer eneboligene i området, sier byplansjef Ellen de Vibe.
– Knutepunktutbygging er krevende, men riktig
- Man kan godt være uenig i strategien, men den velges fordi den gir en bærekraftig byutvikling.
– Valget om å satse på utbygging i spesielle knutepunkter er ingen særegen norsk eller Oslo-oppfinnelse. Den er resultatet av transportforskning i mange land og handler om bærekraft, bystruktur og kompetansebygging, sier bypansjef Ellen S. de Vibe i et intervju på Plan- og bygningsetatens egne nettsider.
Les også: Dette er prioriteringsområdene til Plan- og bygningsetaten i Oslo
– Knutepunktstrategien er krevende. Ikke minst fordi den berører eksisterende boliger, så vi har fått en kraftig debatt flere steder. Man kan godt være uenig i strategien, men den velges altså fordi den gir en bærekraftig byutvikling. Den gir mindre biltrafikk, mindre forurensning, lavere CO2-utslipp og et godt kollektivtilbud. Den gir også en variert bostruktur og en økt livsløpssyklus lokalt; det bygges leiligheter som supplerer eneboligene i området, sier de Vibe.
Kommuneplanen for Oslo opererer med to typer knutepunkter: «Kollektivknutepunkt» og «Prioriterte stasjonsnære områder». Under «Kollektivknutepunkt» finner vi Lysaker, Skøyen, Majorstuen, Nydalen, Storo, Økern, Helsfyr, Bryn, Ryen, Hauketo, Breivoll, Furuset, Grorud stasjon – samt Oslo S.
«Prioriterte stasjonsnære områder» omfatter blant annet Røa, Smestad, Ullevål, Ensjø, Lambertseter, Ammerud og Stovner. Disse områdene defineres som områder med t-banelinje eller tog, busslinje og senterfunksjon. I tillegg har de også arealpotensiale der høyere utnyttelse vurderes.
Les også: Slik kan Smestad fortettes
– Vi har ikke én felles oppskrift på hvordan utbygging skal foregå. Karakteren i de enkelte områdene skal vektlegges og ivaretas, det er et viktig moment. Felles er at alle vil få en blanding av næring og bolig, mens det er de 13 knutepunktene som vil få størst innslag av arbeidsplasser, sier byplansjefen og legger til:
– Vi skal gjennomgå og vurdere hvilke av stasjonsområdene det skal utarbeides egne planer med økt utnyttelse for. For øvrig ligger småhusplanen fast, sier Ellen S. de Vibe.
Les også: Revisjon av kommuneplanen for Oslo
