Kjøper på topp?
Ett av Sveriges største eiendomsselskap vil begynne å kjøpe eiendommer i Norge.
Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Utlendingenes andel i år i det norske transaksjonsmarkedet utgjør trolig rundt 50 prosent. Flere aktører er riktig så aktive, blant annet svenske Hemfosa. Nå kan de få selskap av en kjenning fra hjemmemarkedet.
AMF Fastigheter er ett av Sveriges største eiendomsselskap med snaue 40 eiendommer innenfor spesielt kontor- (77 prosent) og handelsmarkedet (16 prosent), og da særlig i Stockholm. Her har de en rekke profilerte eiendommer.
Selskapet er et datterselskap til pensjonsforvalteren AMF, og den totale markedsverdien av eiendommene i konsernet utgjør ca. 50 milliarder svenske kroner.
Som i andre liv- og pensjonsselskaper er allokering mellom de ulike aktivaklassene et stort tema, og AMF vil ifølge Fastighetsvärlden øke eiendomsandelen fra 11,6 til 15 prosent. Det tilsier i så fall eiendomskjøp for ytterligere 15 milliarder svenske kroner.
– Vi vil gjerne øke innenfor eiendom. Vi undersøker nå en hel del mulige forretninger, sier investeringsdirektør for eiendom i AMF, Martin Tufvesson, til Fastighetsvärlden.
– Trolig kommer det til å begynne med å handle om kjøp i Norden, og da først og fremst i Finland og i Norge, sier investeringsdirektøren. Selskapet har vært aggressiv tidligere, fra våren 2009 og frem til høsten 2011 kjøpte AMF eiendom for hele 15,3 milliarder svenske kroner.
Det man kan konstatere, er at utlendingenes andel i Norge har økt kraftig i en periode der avkastningskravet – yielden – er presset ned mot rekordlave nivåer, og verdien av de beste eiendommene aldri har vært høyere. Rekordlave renter og utlånvillige banker bidrar til det.
Samtidig er leiemarkedet inne i en mer ruglete periode, i hvert fall i visse områder, og man kan risikere nå å kjøpe på overleie: De reelle leienivåene i markedet er lavere enn nivået på løpende leiekontrakter.
For utenlandske kjøpere er imidlertid yielden i hjemlandet lavere, og det såkalte yieldgapet er høyere enn i Norge, det vil si differansen mellom direkteavkastningen og lånekostnadene (swaprentene).