Hørte ikke på eiendomsbransjen

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Det var i april i år at Finansdepartementet kom med forslag om nye avskjæringsregler for rentefradrag som vil få store negative konsekvenser for eiendomsbransjen. Forslaget innebar en avskjæring av fradrag for interne rentekostnader som overstiger 25 prosent av en fastsatt resultatstørrelse (skattemessig driftsresultat før avskrivninger). Renteinntektene blir samtidig gjenstand for ordinær beskatning hos mottaker, uavhengig av om fradraget avskjæres hos selskapet som betaler rentene.

Konsekvensen av forslaget var at gårdeier ikke får fradrag for alle renter ved konsernintern finansiering. I sitt siste statsbudsjett skriver regjeringen at et flertall av de som har vært med i høringen har hatt innvendinger til utformingen av forslaget. De vil blant annet ha økt rentefradragsramme, høyere terskelbeløp, bedre framføringsadgang for renter der fradrag er avskåret og bedre muligheter til å samordne rentefradrag i konsern.

Også Norsk Eiendom har advart mot forslaget om renteavskjæring og hevdet at det vil slå aldeles uheldig ut for eiendomsbransjen. Årsaken er at bransjen ofte organiserer eiendommene i såkalte single purpose-selskaper. Konsekvensene er økt egenkapitalbehov, høyere skattebelastning og flere administrative oppgaver for eiendomsselskapene.

Finansdepartementet har likevel opprettholdt høringsnotatets forslag til hovedmodell.

– Dette er som fryktet, og absolutt noe eiendomsbransjen må forholde seg til. Dette gjelder alle enheter man kontrollerer med 50 prosent, og det vises liten forståelse for administrasjonsbyrdene for næringslivet. Samtidig vektlegges det at man ikke må gi skattemyndighetene for store administrasjonsbyrder, sier partner Lars H. Aasen (bildet) i PwC til NEnyheter.

Renteavskjæringen skal beregnes per enhet, og ikke på konsernnivå. Reglene kan gi den konsekvensen at man selv med underskudd til fremføring som overstiger årets skattemessige resultat, kan man komme i skatteposisjon. Dette fordi man får avskjært fradrag for interne renter og inntekten forhøyes tilsvarende. Selskapet må betale skatt på denne inntekten til tross for at det har underskudd til fremføring.

– Det er gitt tre mindre lettelser i forhold til høringsnotatet. Fremføringsadgangen økes fra fem til ti år. Terskelgrensen per enhet økes fra 1 til 3 millioner kroner og fradraget økes fra 25 til 30 prosent av beregnet grunnlag, sier Aasen.

Det er fortsatt flere uklarheter som departementet foreslår å presisere i forskriftshjemmel. Dette gjelder blant annet visse eksterne lån som kan omfattes som interne lån ved garantistillelse,  og behandling av byggelånsrenter som aktiveres.