Grunneiere vant mot staten

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Den omstridte paragrafen nekter grunneier ny festeavgift når tomtefesteavtalen er utløpt. Dette er i strid med vernet av eiendomsrett i Den europeiske menneskerettskonvesjonen, mener Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Det er advokatfirmaet Hjort som har ført saken for klienten Berit Mogan Lindheim og fem andre grunneiere. Mens Høyesterett konkluderte med at tomtefesteloven § 33 ikke krenker Menneskerettskonvensjonen i 2007, klaget grunneierne staten inn for Menneskerettsdomstolen i 2008. Ifølge NTB får dommen betydning for rundt 300 000 norske tomtefesteavtaler når de løper ut og fornyes.

– Dommen fra Menneskerettsdomstolen innebærer at en lovendring nå er nødvendig for å forhindre fremtidige krenkelser og for å gjenopprette en rimelig økonomisk balanse mellom grunneier og fester ved forlengelse av festeforhold. Tomtefesteloven paragraf 33 gir i dag 100 prosent av verdistigningen til fester og intet av verdistigningen til eier av tomten, sier advokat Sveinung O. Flaaten, partner i Advokatfirmaet Hjort.

Grunneierne har ment at de har krav på en ny festeavgift som står i et rimelig forhold til markedsverdien av tomt eller festerett.

– Domstolen uttaler at den norske stat nå forventes å sørge for nødvendig lovendring og ellers ta nødvendige skritt for å sikre etterlevelse av Menneskerettskonvensjonens bestemmelse om vern av eiendomsrett, sier Flaaten.

– Jeg er svært lettet over at vi har vunnet frem, sier grunneier Berit Mogan Lindheim. Det har for meg blitt en prinsippsak å oppnå en rimelig balanse mellom grunneiers og festers interesser, og som medlem av Norges Skogeierforbund er jeg også svært godt fornøyd med den støtte jeg har fått derfra, sier hun.

Illustrasjonsfoto Shutterstock