Forsikringsforetak får større muligheter for investering i fast eiendom

Vi har snakket nærmere med senioradvokat Hilde Høksnes i Advokatfirmaet Selmer om hvilke endringer som foreslås og hva det innebærer i praksis.

– Det foreslås nå å oppheve grensen på 15 prosent for forsikringsforetaks eierandeler i andre foretak som driver virksomhet som ikke forsikringsforetaket selv kan drive, såkalt forsikringsfremmed virksomhet. Slike investeringer vil i stedet være omfattet av kravet til forsvarlig kapitalforvaltning og forsikringsforetakenes egenvurdering av risiko og kapitalbehov, sier Høksnes.

Kravene til forsvarlighets- og risikovurderinger vil imidlertid øke ved investering i forsikringsfremmed virksomhet og det vil kunne medføre økt oppfølgning fra Finanstilsynet. Forbudet mot at forsikringsforetak kan drive forsikringsfremmed virksomhet gjennom datterforetak opprettholdes, slik at det som hovedregel vil være en grense for eierandelens størrelse på 50 prosent, tilføyer hun.

Les også: Nye personvernregler – hvorfor er dette relevant for eiendomsbransjen?

Større krav til forsvarlighetsvurderinger– Kravet til forsvarlig kapitalforvaltning innebærer blant annet at forsikringsforetaket skal legge vekt på forsvarlig likviditet, sikkerhet, risikospredning og inntjening, og tilpasse kapitalforvaltningen til endringer i foretakets risikoeksponering. Det vil derfor fortsatt være grenser for forsikringsforetakets investeringsadgang i forsikringsfremmed virksomhet, men disse vil i stedet være basert på en mer konkret skjønnsmessig vurdering fra foretakets side sier Høksnes.

Hun legger til at forsikringsforetaket må utvise særlig aktsomhet når det gjelder investeringer i forsikringsfremmed virksomhet, da slike investeringer kan innebære økt risiko.

Høksnes forklarer at det vil bli stilt krav om at forsikringsforetaket vurderer alle potensielle risikoer før investeringsbeslutningen tas. For eksempel kan slike investeringer innebære risiko for tap utover den innskutte kapitalen, blant annet som følge av at renommerisiko og forventninger fra medinvestorer og andre vil kunne medføre press på forsikringsforetaket til å delta i rednings- og støtteaksjoner. Investeringer i forsikringsfremmed virksomhet kan også stille krav til kompetanse som ikke forsikringsforetaket selv har, og som kan gjøre vurderingen av investeringen utfordrende.

Forsikringsforetakene må også vurdere hvilke menneskelige og tekniske ressurser som kreves for å etablere en god og effektiv risikoovervåkning.Investeringer i forsikringsfremmed virksomhet kan medføre økt kapitalkrav.

Les også: Viktige forenklinger i byggesaksreglene ved skade på bygg

– Dersom forsikringsforetak investerer i forsikringsfremmed virksomhet, må risikoen og kapitalbehovet knyttet til investeringen også tas med i vurderingen av risiko og samlet kapitalbehov, fremhever Høksnes. Dette innebærer for eksempel at det må vurderes om det beregnede kapitalkravet for markedsrisiko er tilstrekkelig eller om risikoen knyttet til investeringen, hensyntatt eventuelle risikoreduserende tiltak, tilsier at det er behov for å sette av mer kapital utover minstekravet.

Finanstilsynet skal gjennomgå og evaluere etterlevelsen av kravene til systemet for risikostyring og internkontroll, herunder kravet til egenvurdering av risiko og samlet kapitalbehov og kravene til forsvarlig kapitalforvaltning.

– Det kan forventes at Finanstilsynet i denne evalueringen i større grad vil vektlegge risikoen ved større eierandeler i foretak som driver forsikringsfremmed virksomhet. Dersom Finanstilsynet vurderer at risikoen ikke i tilstrekkelig grad er dekket i solvenskapitalkravet, kan Finanstilsynet pålegge forsikringsforetaket å ha høyere ansvarlig kapital enn minstekravet, sier hun.

I tillegg vil Finanstilsynet også kunne gi pålegg om retting dersom Finanstilsynet mener at eierandelen er uforsvarlig, for eksempel ved nedsalg eller andre tiltak som reduserer risikoen.

Les også: Erstatning hvis kommunen forkaster et byggeprosjekt?

Hvilke investeringsmuligheter vil dette gi forsikringsforetakene?

– Formålet med opphevingen av 15 prosent-grensen er å legge til rette for økt bruk av private pensjonsmidler som investeringskapital i norske infrastrukturprosjekter, for eksempel innenfor samferdsels- og energisektoren, der grensen lenge har vært ansett som det største hinderet for forsikringsforetaks investeringer, sier Høksnes.

Hun fremhever at oppheving av 15 prosent grensen imidlertid også kan gi større rom for andre aktuelle investeringsalternativer for forsikringsforetak, for eksempel innenfor fast eiendom.

For investeringer i eiendomsselskaper er det lagt til grunn et skille mellom selskap som oppfører bygg med sikte på utleie og selskap som oppfører bygg med sikte på salg eller andre former for eiendomsutvikling.

Eiendomsutvikling med sikte på salg er ansett som forsikringsfremmed virksomhet, mens eiendomsutvikling med sikte på utleie i utgangspunktet er noe forsikringsforetak kan drive med. Når det gjelder utleie av fast eiendom er det imidlertid en forutsetning at bygget har en alminnelig anvendelighet slik at kretsen av mulige leietakere ikke blir for snever, eventuelt at bygningen uten uforholdsmessig store kostnader må kunne ombygge slik at nødvendige bruksendringer kan foretas.

– Dette har i praksis medført noe usikkerhet om adgangen til å investere i eiendom som leies ut til mer utradisjonelle formål enn for eksempel kontor- eller butikklokaler, sier hun.

Det er videre lagt til grunn at lånefinansiert virksomhet anses som forsikringsfremmed virksomhet. Også dette har medført begrensninger på forsikringsforetaks investeringer, blant annet innenfor eiendom, der det er vanlig med gjeldsfinansiering av virksomheten.

– Forutsatt at det anses forsvarlig og at nødvendige risikovurderinger er foretatt, vil forsikringsforetak dersom forslaget til lovendring blir vedtatt også kunne eie mer enn 15 prosent av foretak som driver eiendomsutvikling og foretak som har gjeldsfinansiering, sier Høksnes.

15 prosent-grensen opprettholdes for pensjonsforetak– Grensen på 15 prosent for eierandeler i foretak som driver forsikringsfremmed virksomhet, vil fortsatt gjelde for pensjonsforetak. Bakgrunnen er at pensjonsforetak ikke er underlagt de samme risikosensitive kapitalkravene som forsikringsforetak eller kravet til egenvurdering av risiko og kapitalbehov, avslutter Høksnes.

Les også: Omstøtelse i konkurs og husleierestanse