For sen eiendomsskatterapportering i Oslo kan gi forsinkelsesavgift

Oslo kommune sendte i begynnelsen av september ut varsel om utskrivning av eiendomsskatt på næringseiendom for 2017 til alle eiendomsbesittere, med plikt til å gi opplysninger av betydning for takseringen av bebygde næringseiendommer til kommunen innen 10. oktober. Denne plikten er det viktig å overholde, og det er også viktig å legge arbeid i å gi riktige opplysninger.

Les også: – Eiendomsskatten i Oslo kommer til å ramme skjevt

Pass opp for forsinkelsesavgiftOslo kommune har varslet om ileggelse av forsinkelsesavgift for alle som ikke gir kommunen opplysninger innen fristen 10. oktober. Denne muligheten etter eiendomsskatteloven er det sjelden vi ser benyttet, men med mengden data som skal innhentes i Oslo er det kanskje ikke unaturlig at kommunen har tatt dette virkemiddelet i bruk.

En eventuell forsinkelsesavgift beregnes av eiendomsskattetaksten, og er 0,5 promille på forsinkelser under en måned og 1 promille på forsinkelser over en måned. Avgiften skal ikke være høyere enn kr 10 000 når forsinkelsen er under 2 måneder. Skulle forsinkelsen overstige 2 måneder kan avgiften bli «brutal» for de mer verdifulle eiendommene; en eiendom som takseres til kr 500 millioner vil da få kr 500 000 i forsinkelsesavgift, mens eiendomsskatten vil være på kr 1 million (forutsatt 2 promille i skattesats).

Ettersom avgiften beregnes av eiendomsskattetaksten, som altså ikke vil være fastsatt på tidspunktet for fristoversittelsen, vil avgiften måtte beregnes og innkreves etterskuddsvis – trolig som en tilleggspost på fakturaen ved innkreving av eiendomsskatten.

Risiko og «følgefeil»Sjansen til å gi opplysninger som forhåpentligvis legges til grunn ved eiendomsskattetakseringen er nå – først elektronisk innen fristen 10. oktober og deretter til takstmennene i forbindelse med befaring.

Les også: Viktig å delta på befaring

Hvis man ikke gir opplysninger nå, risikerer man en uriktig eiendomsskattetakst, for høy eiendomsskatt og en tidkrevende klageprosess for å få rettet eventuelle feil. En klageprosess vil være ressurskrevende og kostbar – både om man velger å gjøre det selv og om man bruker eksterne rådgivere. Derfor kan det være en svært god investering å legge ned litt tid og ressurser i å få dette riktig nå.

Les også: Slik klager du på eiendomsskatten

En annen risiko ved å ikke gi korrekte eller detaljerte nok opplysninger nå, er at man kan miste retten til å kreve sakskostnader dersom man senere vinner frem med en klage.

Areal og arealtypeDet er BTA per arealtype som skal innberettes til Oslo kommune. Siden det er til dels store forskjeller mellom ulike arealtyper og sonefaktorer, er det i mange tilfeller svært utslagsgivende å få delt opp arealene optimalt. Noen eksempler på vanskelige grenseganger kan være:

• Utskilling av lager fra annen eiendom• Skillet mellom kantinebygning og sentralkjøkken, som skal anses som handel, og annen eiendom, typisk kontor• Skillet mellom handel og kontor, for eksempel «show room»• Skillet mellom handel og lager, for eksempel lagerutsalg eller hentelager• Oppdeling mellom hotell, restaurant som brukes kun av hotellet og restaurant som også drives selvstendig som restaurant.• Oppdeling mellom hotell og andre eksterne funksjoner i hotellbygget, som treningssenter som er tilgjengelig for allmennheten, samt butikk, suvenirbutikk, kiosk, etc.

Les også: Likhet for loven?

FellesarealerFellesarealer skal i utgangspunktet deles mellom ulik bruk, og det er naturlig at delingen skjer i tråd med hvordan fellesarealene er delt mellom de eksklusive arealene som bruker fellesarealene. Det kan imidlertid tenkes at dette gir en oppdeling som bør forklares nærmere til kommunen.

Et annet spørsmål er om man kan tenke seg ikke-utleibare arealer, som av ulike grunner bør kunne holdes utenfor eiendomsskattetakseringen, eller i hvert fall bør prises lavere. Dette bør det kunne argumenteres for i enkelte tilfeller, men man bør da gi tilleggsopplysninger om dette.

Mange feil i matrikkelenVi opplever at det er mange feil i matrikkelen, som kommunen også skal ha hentet inn opplysninger fra. Det er grunn til å tro at de vil holde de opplysningene de nå mottar fra eiendomsbesitterne opp mot opplysninger de har fra matrikkelen. Vår erfaring fra andre kommuner er at det slett ikke er sjelden at kommunen ender med å benytte opplysningene fra matrikkelen. Uansett blir de opplysningene man nå gir viktige, men like viktig blir det å kontrollere riktigheten av de opplysningene som ligger til grunn for eiendomsskattetaksten når den kommer en gang på nyåret.

Lykke til med eiendomsskattetakseringen, og ikke glem fristen for å gi opplysninger 10. oktober!

Eiendomsskatt er en stadig økende og mer aktuell skattekostnad for norske selskaper. EY Advokatfirma skrev høsten 2015 en artikkelserie om ulike sider av eiendomsskatten i Norge, og har også i 2016 fulgt opp med enkelte spredte artikler om aktuelle temaer innen eiendomsskatt. Eiendomsskatteteamet i EY Advokatfirma består av Bjørgun Jønsberg (partner), Kristian Råum (advokat), Morten Christophersen (advokat), Arild Gjelsvik (advokat), Henrik Kolstad Torp (advokatfullmektig), Karoline Sture Sørensen (advokatfullmektig), Håkon Kristian Solberg (advokatfullmektig) og Yngve Kaldestad (siviløkonom), og har bred erfaring med rådgivning knyttet til taksering og bistand i klage- og rettssaker innen eiendomsskatt.