Dyrere innlån – dyrere lån

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

NEnyheter skrev tirsdag om hvordan uroen i finansmarkedene slår ut i høyere kredittspreader i de profesjonelle kapitalmarkedene. Spørsmålet da er om det er urealistisk å tro på lavere lånerenter fremover for eiendomskundene, hvis vi både hensyntar det forventede rentenivået og marginpåslaget.

– Markedet forventer økte pengemarkedsrenter, selv om det er noe usikkerhet knyttet til hvor sterk oppgangen blir og når den kommer. I tillegg opplever bankene at marginal innlånskostnad er høyere enn gjennomsnittlig innlånskostnad i porteføljene. Eksisterende innlån som er gjort på lave nivåer før kredittkrisen, må nå erstattes av nye og langt dyrere innlån. Dette øker bankenes gjennomsnittlige innlånskostnader, sier banksjef Olav Løvstad (bildet) i DnB NOR. Han er ansvarlig for eiendoms- og entreprenørsegmentet i Norges største bank.

Marginal prisingNye lån prises derfor over gjennomsnittet av eksisterende portefølje, og marginal innlånskostnad blir utgangspunktet ved prising av nye utlån.

Lange renter med fem til ti års løpetid har riktig nok falt 60–70 basispunkter siden årsskiftet. Men indikative marginer i obligasjonsmarkedet har ifølge Løvstad vist en markant økning gjennom forsommeren.

– 5-årige obligasjoner for de største skandinaviske bankene handles nå på ca.115 basispunkter i annenhåndsmarkedet. Dette er en økning på ca 50 basispunkter så langt i år. Emisjon av større poster vil normalt ligge noe høyere enn dette. Det skandinaviske bankmarkedet har lavere fundingkostnader enn det europeiske markedet for øvrig, sier banksjefen om marginutviklingen.

Etter at markedet fremstod noe mer stabilt gjennom vinteren, har uroen i eurosonen trukket kredittspreadene noe ut igjen, som det fremgikk av artikkelen tirsdag.

Ikke marginfall– Det er lite som tyder på at bankmarginene vil falle på kort til mellomlang sikt. Samtidig opplever vi økende etterspørsel etter finansiering av næringseiendom og økt omfang av lønnsomme nybyggingsprosjekter innenfor bolig og næring, sier Olav Løvstad.

DnB NOR vurderer prising av utlån ut fra det totale kundeforholdet. Løvstad sier at en låntaker som samler sitt totale forretningsvolum hos DnB NOR, vil kunne oppnå mer konkurransedyktige betingelser enn dersom lånefinansiering er den eneste forretningen.

– Som totalleverandør er vi opptatt av å gi kundene god rådgivning, slik at de samlede finansieringskostnadene blir lavest mulig. Låntaker må være forberedt på utlånsmarginer i området 140-180 basispunkter over NIBOR, men det vil kunne være store forskjeller basert på det totale forretningsvolum og prising av risiko, sier banksjefen.

DnB NOR er ifølge Løvstad i posisjon til å finansiere solide låntakere med gode objekter og prosjekter, uavhengig av om det er nye eller eksisterende kunder.

Uendret kredittpolicy– Vår kredittpolicy ligger fast og ble heller ikke endret gjennom finanskrisen. Kredittpolicyen skal være forutsigbar, og våre kunder skal oppleve at kjennetegnene ved gode prosjekter er tidløse.

DnB NORs kredittpolicy skal dermed ikke være noe stort hinder for å finansiere transaksjoner. Norwegian Propertys bebudede salg av Aker Hus falt blant annet på grunn av manglende tilgang til fremmedkapital og egenkapital.

– Frykter du for kapitaltilgangen fremover? – På generelt grunnlag mener vi at tilgangen på fremmedkapital er god, men noe økt usikkerhet kan virke begrensende på egenkapitalen i enkelte prosjekter. Vår oppfatning er at tilgangen på egenkapital er redusert som følge av uroen i eurosonen.