Prisveksten i februar ble mye sterkere enn det både Norges Bank og andre eksperter hadde sett for seg. Det ga umiddelbart utslag i de viktige swaprentene, byttelånsrentene. De er utgangspunktet for sikring av lån til fast rente.
Oppgangen i de lengste swaprentene var mandag rundt 0,10 prosentpoeng, men til sammen hele 0,20 prosentpoeng den siste uken. Den femårige swaprenten lå mandag ettermiddag på 4,17 prosent, den tiårige renten på 4,09 prosent.
Fremtidige renteforventninger ble også påvirket. De såkalte F.R.A.-avtalene gjøres opp hver tredje onsdag i mars. Det betyr at neste oppgjør skjer 19. mars. Men selve «fixingen» skjer mandag 17. mars. F.R.A-rentene angir sannsynligheten for hva markedet venter av rentenivået fire ganger i året.
Fra 85 til 50 prosent
– Markedet priser nå inn 50 prosent sannsynlighet for at Norges Bank kutter renten i mars. Den sannsynligheten var 85 prosent på fredag. Før det var det stabile forventninger. Men sannsynligheten for et kutt i juni er nå det samme som for marskuttet på fredag, sier rente- og valutastrateg Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken.
Poenget er at det forventede kuttet i mars er blitt veldig mye mer usikkert.
– Èn ting er det som går på timingen. Markedet priser fremdeles inn en rentenedgang, men takten har avtatt. Antallet rentekutt ut 2027 er nå litt i overkant av tre. Det forventede rentenivået i Norge har i gjennomsnitt den seneste uken gått opp med 0,30 prosentpoeng. Det er ganske formidabelt, sier Knudsen.
Handelsbanken har inntil videre tre rentekutt i år som offisiell prognose. De kommer med nye anslag i eiendomsrapporten 21. mars. Det er seks dager før rentemøtet i Norges Bank.
Mye mer usikkert
– Vi har ikke endret på prognosen for et kutt i mars, men det er altså blitt mye mer usikkert. Vi tror Norges Bank vil signalisere at rentebanen skal enda mer opp enn det man kunne vente. I lys av gårsdagens tall er bildet ytterligere forsterket, sier Knudsen.
Handelsbanken har siden Norges Banks rapport i desember vært litt overrasket over rentebanen til sentralbanken. Knudsen sier analysene bærer preg av å være litt bakpå. Men nå går det mot store endringer i forventningene til styringsrentene fremover.
– Forventningene er høyere enn det man så for seg på fredag, det er blitt tydeligere. Norges Bank indikerte i rentebanen fra desember drøyt tre kutt i år. Vi tror fortsatt de vil gjennomføre kuttet i mars. Men om det blir et kutt eller ikke i mars, er nærmere 50-50. Så vil Norges Bank justere opp rentebanen, sier Knudsen.
Ikke et løfte
De andre signaliserte kuttene fremover er ikke å betrakte som et løfte. Norges Bank understreker i hver rapport at når ting endrer seg, kan renteutsiktene gjøre det samme.
Og så har vi det som skjer ute. Norges Bank setter styringsrenten primært ut fra innenlandske forhold. Men i forrige uke fikk vi en reaksjon opp på europeiske renter etter nye signaler fra den europeiske sentralbanken.
Forventningene peker nå mot inntil to rentekutt i Europa i år, mot nesten tre kutt før pressekonferansen torsdag. I USA er det blitt en større resesjonsusikkerhet, men Knudsen sier nøkkeltallene fortsatt er gode.
Kronen er som alltid en joker. Den var mandag litt sterkere enn forventningene hvis vi måler den mot den handelsvektede kursindeksen (I44). En annen faktor som trekker noe i motsatt retning av høyere renter, er oljeprisen. Den ligger nå rundt 70 dollar, omtrent som anslaget i statsbudsjettet. Men Knudsen sier at lenger ut i tid har terminprisene falt en del.
Ulike retninger
– Så det er impulser som trekker i ulike retninger. Lavere oljepriser bidrar alt annet like til lavere renter. Og Norges Bank har lagt inn en jevn serie med kutt ut året. De kan gjøre store endringer i rentebanen, samtidig som de leverer det som er varslet lenger frem i tid på helt kort sikt.
Nordea Markets er langt mer kategorisk. Sjeføkonom Kjetil Olsen mener at sammen med lavere arbeidsledighet enn forventet, betyr KPI-tallene at rentekuttet i mars definitivt er avlyst. Norges Bank bør tenke seg om to ganger før de kutter renten i det hele tatt i år.
Olsen skriver at tallene også betyr at prognosen for KPI-inflasjonen som inngår i lønnsdannelsesprosessen også må justeres betydelig opp. Dette legger press på lønnsveksten i år.
Konkurranseevnen
Og i dag kommer reviderte tall fra Det tekniske beregningsutvalget (TBU). Da kan inflasjonsanslaget bli tatt opp.
Men sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO opplyser til Estate Nyheter at de ikke legger vekt på inflasjon i lønnsoppgjøret. Det avgjørende er industriens konkurranseevne.
DNB Markets skriver i en oppdatering at det nå er klare tegn på at kjerneinflasjonen har hentet seg inn igjen. Meglerhuset venter nå at Norges Bank vil utsette den første renteheving til september i år. Vekstratene for produsentpriser både hjemme og ute og varer og konsumpriser har flatet ut. I noen tilfeller har prisene økt igjen.
Det mener DNB indikerer at noen av de store kreftene som tidligere har drevet kjerneinflasjonen ned, har mistet kraft. Det er andre krefter som har fått mer driv.
Stor forskjell
Og som Estate Nyheter skrev i KPI-saken i går: Økningen i kjerneinflasjonen i februar skyldtes hovedsakelig høyere innenlandsk inflasjon. Veksten i importprisene det seneste året er bare på 1 prosent. Norskproduserte varer økte derimot med hele 6,9 prosent hvis vi holder energipriser utenfor.
DNB mener det er en klar oppsiderisiko for Norges Banks stabile inflasjonsutsikter. Anslaget til Norges Bank fra desember er 2,6 prosent totalt og 2,7 prosent for kjerneinflasjonen. Det er gjennomsnittlig vekst fra 2024 til 2025 og ikke for kalenderåret.
