Ung profil: Komfortabelt ukomfortabel

Katrine Belsvik (31) er fra Bærum, det er hun nesten helt sikker på. Faren – Petter Belsvik – var profesjonell fotballspiller, og dermed ble det en del flytting; Hamar, Kristiansand, Trondheim, Bærum. Det å bryte opp og etablere seg på ny med nye venner og nye skoler, ble en del av barnelærdommen. Mest på hjemmebane føler hun seg likevel i Bærum. Belsvik har de siste årene gjort seg bemerket på en rekke arenaer: Som en del av «Team Buchardt» i AB Invest, som en del av teamet i Talentgruppen (tidligere Eiendomstalenter), som nestleder i UiN (Ung i Næringseiendom), og sist som ordstyrer av Citykonferansen tidligere i år, sammen med Stig Bech, advokat og partner i Wiersholm.

Student med drømmejobb

Katrine har sin utdannelse fra Markedshøyskolen (i dag Høyskolen Kristiania) og allerede under studietiden landet hun en deltidsstilling hos AB Invest. Faktisk var den på hele 50 prosent, så det ble en travel tid.

– På den tiden var eiendom helt nytt for meg. Men jeg syns det var veldig spennende og sakte, men sikkert fikk jeg mer innblikk og ny kunnskap. Jeg fikk god opplæring av Arthur og Anders Buchardt. Det var en interessant start på karrieren og en god skole.

Far og sønn Buchardt må ha vært fornøyd med sin elev, for straks Katrine var ferdig med studiene, i 2016, ble stillingsprosenten oppjustert til 100. Hun fikk tittelen markedsansvarlig og er i dag en viktig brikke i en stab som teller fem ansatte, i tillegg til de to eierne. Hennes viktigste oppgaver er blant annet å være med å konseptualisere og legge til rette for markedsføring og salg av fritidsboligene i AB Invest sin portefølje.

Hvorfor ble du så interessert i eiendom?

– Det er nok det at det er så mange ulike fagområder som møtes der. Det gjør det både spennende og utfordrende og skaper en variert hverdag. Jeg kan gi deg et eksempel. Da vi startet på destinasjonen Fýri i Hemsedal, var det bare et jorde. Det var ingenting der. En stor kontrast til hva det er i dag, med Fýri Resort og Fýri Tunet. Det blir permanent og varig. Man har definitivt et viktig ansvar med tanke på hvordan man utvikler et prosjekt og hva slags spor man setter. Når man lykkes, er det utrolig gøy og tilfredsstillende å ha vært med på. I og med at vi er så få ansatte, blir det stor variasjon og høyt tempo. Jeg får være med på alle ledd i prosessen, fra å utvikle konsept, identitet og navn, til ferdigstillelse hvor vi løper omkring med puter og annet for å få alt ferdig til åpning. Jeg er for eksempel. blitt godt kjent med vannlåsene på Fýri. Det å være på farten og måtte brette opp ermene og ta i et tak, liker jeg godt.

Jordnære og effektive

Katrine forteller at de for tiden jobber mye med fjelldestinasjoner,

blant annet på Hafjell og i Hemsedal. Det syns hun er fint, og det gir henne også anledning til å kombinere jobb og naturopplevelser. Hun nøler ikke med å gi både arbeidsplassen og sjefene sine de beste skussmål.

– Det som imponerer meg med Arthur og Anders, er ... ja, for det første er de ekstremt hyggelige, nedpå og jordnære, men de er så effektive, de får ting gjort. Det er imponerende hvor mye de, eller vi, har klart å få til med så få ansatte. Og det er kule prosjekter, som gjerne har «det lille ekstra». Som Mjøstårnet i Brumunddal, verdens høyeste trehus, og nevnte Fýriprosjekt. Det gjør det ekstra morsomt og engasjerende å jobbe her. Arthur og Anders gjør ting på hver sin måte. Arthur er mest på farten og jobber fra bilen og telefonen. Anders er den jeg har mest kontakt med i det daglige, selv om heller ikke han er mye på kontoret.

Det var også Anders som fra første dag utfordret Katrine til å ta ansvar og plass, og å engasjere seg i faget utenom arbeidstiden. Det resulterte blant annet i at hun meldte seg inn i nettverket UiN. Der var hun med på noen supre treff og ble kjent med daværende styreleder og en av gründerne av det hele, Salman Saeed. I dag sitter hun selv i styret av nettverket, som med sine over 2600 medlemmer er blitt en viktig arena og stemme for de unge (under 36 år) i bransjen.

Hvorfor er det viktig med en egen arena for de unge?

– Det er jo morgendagens beslutningstagere man møter her. Man får utviklet bekjentskapskretsen sin og fremtidige telefoner blir lettere å ta, for å si det sånn. Vi har mange eksempler på samarbeid som startet med at man ble kjent gjennom nettverket. Jeg har selv fått mange gode kolleger gjennom UiN, både i styret og i medlemsmassen ellers. Dessuten er det et høyt nivå på foredragsholderne våre, og interessante temaer. Jeg oppfordrer alle som kan til å melde seg inn. Det å bli kjent med og lære av andre er vel et av de beste rådene jeg kan gi til de som vil opp og frem.

Komfortabelt ukomfortabel

Er du komfortabel med å stikke deg ut og ta plass?

– Jeg syns det er gøy, og jeg er opptatt av å utfordre meg selv, men det koster. Jeg blir alltid nervøs og er avhengig av å forberede meg godt. Men jeg har bestemt meg for at nervøsitet ikke skal hemme meg. Jeg liker å ta sjanser og kaste meg ut i ting, i alle fall i jobbsammenheng.

Å takke ja til å lede Citykonferansen er vel et eksempel på det?

– Ja, absolutt. Det var veldig hyggelig å bli spurt av Estate. Citykonferansen er et av årets høydepunkt i eiendomsbransjen og jeg visste at dersom jeg takket ja, så måtte jeg også gjøre en god jobb. Så det var et visst press. Jeg var selvsagt nervøs og forberedte meg kanskje i overkant godt, men det ble utrolig gøy. Og så var det jo sammen med Stig Bech, som er trygg, dyktig og morsom, så det ble en fin erfaring. Jeg er veldig glad for at jeg tok på meg jobben. Fordi konferansen var blitt utsatt to ganger på grunn av pandemien, var det tydelig at deltakerne satt stor pris på å endelig kunne møtes igjen. Det ble rett og slett en veldig kul opplevelse.

Hvordan forbereder man seg til en sånn oppgave?

– Det blir jo å gå gjennom ulike scenarier og forsøke å unngå situasjoner der man må gjøre ting altfor spontant. Jeg skjønte etter hvert at det er umulig, og kanskje heller ikke hensiktsmessig. Jeg forsøkte likevel å se for meg akkurat hvordan det skulle forløpe, men det gikk selvsagt ikke. Men det er mye god lærdom i det ... ha ha.

Når overrasket du deg selv sist?

– Eh ... når jeg overrasket meg selv sist ...

Kanskje da du takket ja til City-jobben?

– Nei, egentlig ikke. Jeg har bestemt meg for at jeg skal si ja til den typen utfordringer og det er også noe vi snakker om på jobben. Jeg sparrer mye med Anders og øvrige kolleger og vi er enige om at det er viktig å ta sjanser og tørre å utfordre seg selv. Går det ikke helt etter planen, er det også greit og en god erfaring. Jeg var derfor ikke overrasket over at jeg takket ja, men mer overrasket over at jeg syns det gikk så bra. At det ble en så fin opplevelse.

På god fot med kollegene

Så dere støtter og oppmuntrer hverandre på jobben?

– Absolutt. I og med at vi er så få, blir vi som en liten familie. Vi har mange gode og inspirerende samtaler og diskusjoner på kontoret. De andre er lit eldre enn meg og har mye erfaring, så jeg forsøker å ta til meg det jeg kan. Noe av det viktigste jeg har lært, og blitt oppmuntret til gjennom jobben, er nettopp det å tørre; tørre å si sin mening, tørre å gripe mulighetene som kommer, tørre å ta ansvar og eierskap. Og tørre å gjøre feil. Spille seg selv god. Spille de andre gode.

Dette er jo godfot-teorien. Den kjenner du vel til?

– Hva?

Godfot-teorien til Nils Arne Eggen, som trente Rosenborg, også da din far spilte der.

– Å, ja. Nå burde jeg nok sagt at jo, den kjenner jeg, men det gjør jeg dessverre ikke. Dette har vi ikke snakket om hjemme.

Katrine ler godt, det er som om hun aner at dette er en liten skandale, i hvert fall svært eiendommelig. Hun antyder at far Petter vil bli kalt inn på gressteppet for en forklaring ved neste hjemmebesøk.

For å gi henne mer kjøtt på skuddbeinet får hun en rask innføring i det viktigste ved teorien, både fra fotballbanen – spille ballen slik at det blir enkelt for medspilleren å motta den og utføre neste trekk – og i den mer overførte betydningen: Det er viktig å være god selv, men det er enda viktigere å gjøre de andre bedre! Den som vil ha suksess, må inderlig unne andre suksess! Det virker iallfall som om hun og kollegene hennes i AB Invest har forstått teorien og faktisk klarer å etterleve den i praksis. Og kanskje er det en av grunnene til hennes meget troverdige og klare svar på spørsmålet om hva hun gjør om 10 år:

– Da jobber jeg fortsatt innen eiendom, og jeg er i en posisjon hvor jeg fortsatt utvikler meg og har det gøy. Jobb er en stor del av hverdagen, så da skal det være morsomt.

Sier kvinnen som håper familie, venner og kolleger vil svare blid, positiv og med evnen til å få ting til å skje – hvis de blir bedt om å beskrive henne.