Juss:
SKAL BEHANDLE KLAGE: Den europeiske menneskerettighetsdomstolen skal på nytt vurdere om den norske tomtefesteloven strider mot grunneiernes eiendomsvern, etter at Høyesterett mener at grunneieren i Øvre Ullern terrasse må finne seg i en avkastning på 0,6 prosent. Boligene ble oppført av Selvaag på 1960-tallet.
(Teigens Fotoatelier / CC BY)
Tomtefesten fortsetter (+)
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen skal på nytt vurdere om den norske tomtefesteloven strider mot grunneiernes eiendomsvern etter EMK P1-1. Også denne gangen er det festeforholdet i Øvre Ullern Terrasse som danner grunnlaget for saken.
Denne uken ble det offentliggjort at klagen fra Stiftelsen Karibu er sluppet gjennom nåløyet hos Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).
Klagen slipper dermed inn 8 år etter at EMD dømte Norge for brudd på eiendomsvernet i den såkalte «Lindheim-saken» i 2012, og 5 år etter at de nye reglene i tomtefesteloven trådte i kraft i 2015. Formålet med lovendringen i 2015, var å bringe tomtefesteloven i tråd med reglene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
Stiftelsen Karibu eier den 20,5 dekar store festetomten i Mærradalen i Oslo, hvor de 54 festerne i Huseierforeningen Øvre Ullern Terrasse betaler en samlet årlig festeavgift på kr 658 226.
Ifølge Høyesteretts dom av 24. juni 2019 er festeavgiften, som utgjør 0,6 % av tomteverdien, ikke så lav at den kvalifiserer for oppregulering ved tilsidesettelse av det såkalte høyestebeløpet i tomtefesteloven § 15.
Høyesterett uttalte blant annet følgende i sin begrunnelse:
«For meg har det vært avgjørende at lovgiver har foretatt en bred og sammensatt avveining hvor de økonomiske konsekvenser for bortfester og fester har vært vurdert. I prinsippet har lovgiver anerkjent en rett for bortfester til en festeavgift som tar i betraktning tomteverdien, men samtidig funnet det nødvendig å innføre en begrensning av andre tungtveiende grunner. Etter en samlet vurdering av disse forhold kan jeg ikke ut fra økonomiske betraktninger rundt festeforholdet se at bortfesterne må bære en individuell og overdreven byrde som gjør at det er et uforholdsmessig inngrep i relasjon til EMK P1-1.»
Nå blir det opp til EMD å vurdere om dagens regler i tomtefesteloven ivaretar grunneiers eiendomsvern i tilstrekkelig grad, eller om loven fremdeles er i brudd med EMK.
Artikkelen er skrevet av advokat Linn Rustad Rui og advokat/partner Anette Thunes i Advokatfirmaet Føyen Torkildsen. Advokatfirmaet Føyen Torkildsen representerte grunneier i Høyesterett.
