- Styrker fordommene mot eiendomsbransjen

Eiendomsbransjen blir ofte kritisert for å være både konservativ og homogen. De siste årene har imidlertid bransjen selv satt søkelys på mangfold. Stadig flere bedrifter har uttalte ambisjoner om å bli mer mangfoldig.

For å ta gode strategiske valg som bidrar til økt mangfold, trenger man kunnskap om mangfoldet i bransjen i dag. Norsk Eiendom har derfor gjennomført en undersøkelse for å kartlegge mangfoldet blant deres medlemmer i eiendomsbransjen.

I undersøkelsen har forskere ved OsloMet sett nærmere på alt fra kjønn, utdanning, flerkulturell bakgrunn, politisk orientering, bosted og bruk av transportmidler. Det er tidligere annonsert at undersøkelsen vil bli lagt frem under Arendalsuka.

Vestre vant Storebrand Eiendoms bærekraftspris

Vestres nye møbelfabrikk The Plus vant Storebrand Eiendoms Bærekraftspris, som ble delt ut under Arendalsuka.

Arendalsuka er nå i full gang, og onsdag inviterte Bygg Arena Arendal (bestående av 42 ledende bedrifter og foreninger i bygg, anlegg og eiendomsnæringen) til debatt for å diskutere mangfold i eiendomsbransjen. Debatten ble ledet av Erik Dale.

Panelet besto av Stig Bech (styreleder Norsk Eiendom og partner i Wiersholm), Harald V. Nikolaisen (administrerende direktør i Statsbygg), Salman Saeed (regiondirektør Skanska Eiendomsutvikling) og Ingvild Roald (styremedlem i Ung i Næringseiendom).

Ønske om å kartlegge status - for deretter å kunne sette nye mål

Tone Tellevik Dahl (administrerende direktør i Norsk Eiendom) åpnet debatten med å fortelle om bakgrunnen for undersøkelsen, dvs. ønsket om å kartlegge mangfoldsstatus, for å kunne sette videre mål og ambisjoner. Dahl understreket også hvor viktig mangfold er for å kunne representere samfunnet, treffe gode beslutninger og svare på framtidens utfordringer på best mulig måte.

Gro Sandkjær Hansen (forsker fra OsloMet) presenterte så funnene fra undersøkelsen. Resultatene fra undersøkelsen viste blant annet at syv av ti ledere i eiendomsbransjen er menn, 66 % av sjefene i eiendomsbransjen har økonomiutdannelse, kun 10 % i privat sektor har foreldre som er født i et annet land enn Norge og over halvparten bor i enebolig eller tomannsbolig/rekkehus.

Resultatene viser også at 70 % av sjefene benytter bil som fremkomstmiddel til jobb og at 75 % av sjefene og 45 % av de ansatte i eiendomsbransjen stemte Høyre ved forrige valg.

Oppsummert kan man slå fast at den typiske eiendomsutvikleren er en mann nærmere de 50, utdannet økonom eller ingeniør og har vokst opp i Norge med norske foreldre. I tillegg kjører han bil til jobben og stemmer Høyre.

Resultatene styrker fordommene mot eiendomsbransjen

Stig Bech er overrasket over resultatet.

- Jeg er faktisk litt overrasket, ikke over de tendensene som vises – men mer hvor tydelige enkelte av resultatene er. Det viktigste nå er å ta tak i tre ting. For det første kompetansekravene, hvilke formalkrav skal stilles. Vi kommer ikke utenom at også eiendomsbransjen må stille minimumskrav om for eksempel utdanning, men man bør se bredere på hva slags utdanning som er avgjørende.

- For det andre må vi vurdere øvrige personlige egenskaper. Jeg tror av og til dette overvurderes, kanskje er kompetanse viktigst. De glatte striglete typene er ikke nødvendigvis best, i dag er det fagkunnskap som teller. For det tredje må man se bort fra alle andre faktorer, selvfølgelig – inklusive etnisitet, kjønn og legning.

Nikolaisen og Saeed er ikke like overrasket, men Saeed legger til:

- Man må se på hvor vi har vært og hvor vi startet. Jeg tror det har vært en reise. Det har gått fremover.

Nikolaisen mener at for mange følger det gamle gode uttrykket fra Sørlandet "kom som du er og bli som oss".

- Vi vil alle kunne tjene mer på å dele mer

Nettverket Kvinner i Eiendom mener eiendomsbransjen har blitt mer åpen de siste årene, men mener det er mer å gå på.

- Det nytter ikke. Man kan ikke jobbe som man alltid har gjort. Et viktig poeng i denne sammenheng er å gjøre noe med kulturen, sa Nikolaisen. Man kan ikke fortsette å ansette folk som mest ligner en selv.

Saeed er enig og understreker at man ikke får tatt ut potensialet i virksomheten hvis man gjør det på denne måten.

- Det finnes mange eksempler på at man ønsker å rekruttere noen som er lik seg selv. Man får det samme produktet om man fortsetter å gjøre det samme. Det gjelder å tenke nytt. Bransjen er i endring. Nå har ting endret seg, og vi må derfor ha ny kompetanse Vi er bevisst på ansvaret vi sitter på. Det er opp til oss å sørge for et inkluderende mangfold, sier Saeed.

Videre forklarer Saaed at man må forsøke å kartlegge mangfoldet og legge en rekrutteringsstrategi. Kompetansegapet bør dekkes av gode, mangfoldige rekrutteringer.

Roald legger til at man får belyst nye sider i viktige avgjørelser når beslutningstakerne er forskjellig.

Mulige løsninger

Avslutningsvis fikk panelet spørsmål om de kunne komme med et konkret forslag til hvordan bransjen kan endre seg, slik at resultatene i kommende undersøkelser blir annerledes.

Bech mener at vi må ta tak utdanningssystemet, og unngå at systemet fremmer det mindre kreative og svekker mangfoldet:

- Det viktigste frafallet skjer i skolen. Vi må sørge for inkludering i enda støtte grad enn i dag, slik at alle kommer ut med kompetansekrav oppfylt. Kanskje passe litt på guttene også, som er taperne i dagens skolemodell. Skolen må også tilrettelegges for rastløse gutter med ADHD. Vi må fortelle skolene hva vi trenger, slik at alle kan nå opp. I tillegg må vi være rausere på hvem vi tar inn. Et hull i CV-en er ikke nødvendigvis en faktor som utelukker kandidaten, sier Bech.

Nikolaisen innvender at hver bedrift må jobbe med å utvikle en kultur som fremmer innovasjon og mangfold, og plukke ut noen nøkkelområder.

Roald legger til at det også er viktig å fremsnakke mangfold, slik at man skjønner at det har en verdi.