Tech:
Sparer millioner i husleie
Siden halvparten av all kontorplass står ledig til enhver tid og det stadig kommer nye måter å jobbe på, kan resultatet bli mange millioner sparte kroner for konsulentkjøpere. Den tradisjonelle kontorleiekontrakten ser ut til å gå en tøff tid i møte.
Bak teknologiselskapet Folq står fagfolk med lang erfaring innen gjennomføring og bemanning av IT-prosjekter. De tilbyr nå kontorplasser til alle sine 850 konsulenter gjennom Orbit sitt nettverk, ifølge en pressemelding.
– Vi har et stort antall konsulenter som er avhengige av gode kontorplasser og en fleksibel arbeidshverdag. Dette er en ny måte å jobbe på, sier viseadministrerende direktør Eirik Martinsen i Folq.
32 millioner spart
Han setter opp et hypotetisk regnestykke hva avtalen betyr i sparte leieutgifter per år.
- Som 850 ansatte hadde disse konsulentene etterspurt et kontorbygg på 16.000 kvadratmeter siden gjennomsnittet i Oslo er 20 kvadratmeter per ansatt. Med gjennomsnittlig leiepris på 2.000 kroner per kvadratmeter blir det 32 millioner kroner per år i leie. Hypotetisk sett voldsomme summer, sier Martinsen.
Hos Orbit får Folqs konsulenter tilgang til rundt 25 kontorbygg i Stor-Oslo og dermed en mer bærekraftig løsning som er tettere på der folk bor.
– Vi har etablere et godt nettverk og har over 200 plasser fordelt på flere adresser sentralt i Oslo. Konsulentene i Folq får kontoret rett i lomma og det blir et arbeidsverktøy jeg vet de blir fornøyde med. Dette er den første store avtalen vår, påpeker markedssjef Jørgen Flaa i Orbit.
Tilgjengelige kontorer
Det norske proptechselskapet har utviklet en teknologiplattform som tilbyr fleksible kontorplasser. Plattformen gir bedre utnyttelse av allerede etablerte kontorplasser og tilrettelegger for desentraliserte arbeids- og møteplasser. Obos og Evolve er de to største tilbyderne på plattformen sammen med flere ledende co-working og eiendomsaktører som har tilgjengeliggjort sine kontorplasser.
- Vi skal tilby arbeidsplasser for de som er på farten, åpne kontorbygg og skaffe nye kunder til eierne. Hvis flere vil jobbe nærmere der de bor eller der de er på farten, eller hvor som helst andre steder, skal de få mulighet til det. Folk flest skal få jobbe hvor de vil, understreker han.
Vokser utover
Orbits nettverk er for det meste konsentrert i Stor-Oslo, men også Stavanger, Mandal, Tønsberg, Porsgrunn og Sætre på Hurumlandet står på lista.
- Gjennom avtalen med Evolve får vi alle deres adresser og er nå kommet halvveis i å rulle ut disse, ca. ti steder. Obos på sin side har store vekstambisjoner med sitt nærkontor og vil innføre dette på flere av sine by- og boligutviklingsprosjekter. Vi tror verdien vår er et så stort nettverk som mulig, kanskje 30-40 adresser bare i Oslo, påpeker han.
Denne måten å jobbe på er fortsatt litt ukjent i Norge, i motsetning til i Europa og USA.
- Å skape huber har foregått i store europeiske byer en god stund, og har også blitt en stor trend i USA de seneste årene. Der konverterer man kontorbygg i suburbia, og det kommer mer og mer her hjemme også. Mange store virksomheter vi har snakket med har co-working på kartet, for eksempel Ernst & Young som vurderer å bygge et stort nettverk. De har allerede en avtale med Spaces slik deres ansatte kan bruke alle disse adressene i Oslo, sier Flaa.
Å endre vaner tar ofte tid. Dessuten kan den godt voksne generasjonen være en bremsekloss når det kommer til forandring. Flaa tar bildeling og Oda.no som eksempler.
- Alle nye tjenester er krevende å få innpass for siden man må starte fra bunnen av. Det tok ti år før bildeling endelig løsnet, men nå er det her for fullt. Vi er vant med at bilen er en identitetsskaper og noe man skal eie, unge mennesker derimot ser det ikke slik. De vil bare ha en bil når de trenger den, uten å ha utgiftene og tapet. Bildeling på sin gjør bilen tilgjengelig for tusenvis av brukere og skaper dermed inntekter for eieren. Sånn er det med dagligvareforretningen også, folk er vant til å gå dit. Endringen kommer fra de unge som ikke aksepterer det som har vært, poengterer han.
Også offentlige aktører er i endring når det gjelder holdningen til hovedkontoret.
- Lånekassen og Skattedirektoratet sier til sine ansatte at de kan bo hvor de vil og dermed ikke trenger å møte på kontoret. Det gir dem et komeptansetilfang som er helt fantastisk siden de kan rekruttere folk overalt. Vi har gjort det samme, alle våre utviklere bor i hver sin by i Spania. Det var umulig å få tak i slike folk her, dermed bygde vi et eget selskap der, påpeker Flaa.
Trenger møteplass, ikke eget skrivebord
Han tror de nye måten å jobbe på passer for de fleste, men kanskje spesielt for frie yrker som, konsulenter, designere og folk som er mye på farten.
- Vi har fokusert på de som har sittet mye hjemme i pandemien siden de er lettere å få over. Men dette handler mer om arbeidssituasjon enn bransje, for veldig mange kontoransatte trenger ikke skrivebordet på hovedkontoret for å gjøre jobben sin. De trenger kanskje ikke det tradisjonelle kontoret heller. Se bare på studenter, når de i sin mest produktive periode skal skrive store oppgaver sitter de på kafé, i biblioteket eller lesesalen, hjemme eller hvor det måtte være. De jobber gjerne sammen med andre, og disse vanene tar de med seg inn i arbeidslivet senere, sier han.
Flaa understreker at de ikke å noen måte vil snakke ned kontorbygg som sådan.
- Vi skal derimot samarbeide med eierne og håper de ser at nye måter å jobbe på kan fylle opp byggene med noe annet enn en analog leieavtale. Gode aktører med gode adresser, kan tjene mer penger fordi de kan fylle opp mye mer enn i dag, sier han.
Lær av restaurantbransjen
I Orbits øyne er det åpenbart at de fleste selskaper ikke trenger mer plass enn før pandemien.
- Før sto halvpartene av alle kontorer tomme, nå tipper jeg vi er oppe i 70 prosent. Mye positivt har kommet ut av pandemien, ikke minst at folk har fått opp øynene for slike endringer. Nå handler det mer om gode møteplasser enn det faste skrivebordet ditt. De fleste bør ta på seg jakka for å gå på jobben, men de trenger ikke å dra til hovedkontoret hver dag, påpeker han.
- Kan co-working få liv i tomme lokaler, samt næringsbygg på mindre steder?
- Jeg vil tro det, men noen må satse på denne nisjen. Store selskaper som har ansatte boende på Hamar for eksempel, kan med vårt medlemskap sitte sammen der. Det er flere sosialøkonomiske oppsider ved å jobbe tettere på der du bor. Er man med på dette konseptet vil man i større grad fylle opp byggene og tjene enda mer penger. Men eiendomsbransjen har mye å lære av hotell- og restaurantbransjen – for kundene må ønske å komme tilbake. Aktørene med den beste maten og de beste konseptene overlever, sier Jørgen Flaa.
