Han viser til tall fra Eiendom Norge, Eiendomsverdi AS og Finn.no for fjellhytter, sjøhytter og innlandshytter i første halvår 2023.
Prisene for fritidsboliger falt med 4,3 prosent i første halvår 2023. Den typiske fritidsboligen i Norge koster nå 3.217.590 kroner, ifølge en pressemelding.
I første halvår 2023 ble det solgt 2.470 hytter i Norge – ned 10,7 prosent fra samme periode i 2022.
Fall i prisene
– I ti år har det vært vekst i hyttemarkedet som ble toppet med det sterke oppsvinget under pandemien. Prisene steg med rundt 30 prosent og volumet både i nytt og brukt vokste kraftig. I 2023 har prisene målt som gjennomsnitt falt med 4,3 prosent, sier Henning Lauridsen.
Fjellhyttene hadde en gjennomsnittspris på 3,36 millioner kroner, ned 3,1 prosent fra 2022.
Sjøhyttene hadde en gjennomsnittspris på 3,7 millioner, ned 7,4 prosent fra 2022.
Innlandshyttene hadde en gjennomsnittspris på 1,6 millioner, ned 8,0 prosent fra 2022.
– I kroner har sjøhyttene det største prisfallet. Det må sees i sammenheng med at de ofte er dyrere enn fjell- og innlandshytter, og derfor trolig rammes hardere av dyrtiden. På samme tid er det bygget mange nye hytter på fjellet. Økt tilførsel av nyere hytter til brukthyttemarkedet vil innebære at snittprisene i seg selv blir høyere, fordi kvaliteten på nyere hytter er høy, påpeker Lauridsen.
Selges mange dyre hytter
Under pandemien skjedde et skift i antall omsetninger av hytter til en pris over 5 millioner kroner. Dette segmentet er mer enn doblet i omfang.
– Det er solgt svært mange hytter både til mellom 5 og 10 millioner og over 10 millioner kroner. Nivået er langt høyere enn i for eksempel 2019 og utgjør en mye større andel av markedet enn før pandemien. Når dette segmentet holder stand kan det tyde på at de som virkelig har god råd i Norge både prioriterer fritidsbolig og ikke i like stor grad er rammet av dyrtiden som mer vanlige husholdninger. Det er gjennomsnitthyttene som først og fremst har fått en betydelig nedgang i volum, sier han.
Trysil, Vinje og Øyer
I første halvår 2023 ble det solgt 2.470 hytter i bruktmarkedet. 1.285 fjellhytter, 812 sjøhytter og 373 innlandshytter.
De fleste ligger i Trysil, Vinje og Øyer kommune.
Kystkommunene Færder (9,3 millioner), Grimstad (8,7 millioner) og Tvedestrand (8,2 millioner) hadde de høyeste prisene.
Dyrest av fjellkommunene var Øyer (5,6 millioner), Hemsedal (5,5 millioner) og Hol (5,3 millioner).
Salgstiden øker kraftig
I gjennomsnitt tok det 104 dager å selge en fritidsbolig, mens den typiske formidlingstiden var på 42 dager.
– Det er et markant skift i salgstiden, noe som ikke er overraskende gitt omslaget i omsetningsvolumet og høyere renter og kostnader mer generelt. I likhet med i boligmarkedet må vi konstatere at pandemien stimulerte etterspørselen, og at det er sannsynlig at takten i fritidsboligmarkedet i årene fremfor skal tilbake til markedet var før pandemien, avslutter Lauridsen.
Lite desperasjon å spore
– Etter toppårene under pandemien begynte hyttemarkedet
å roe seg i fjor og vi ser det samme bilde så langt i år, men vi opplever ikke
at selgerne er desperate, sier hyttesjef Tone C. Krange i DNB Eiendom i en
pressemelding.
Ferske tall fra Prognosesenteret viser at antall tinglyste
så langt i år har falt med 24,8 prosent sammenliknet med samme periode i fjor.
Samtidig er medianprisen ned 6,1 prosent.
– Det er ikke tvil om at kjøperne er langt mer
selektive og de tar seg god tid til å finne det rette objektet. Det ser vi
blant annet gjennom salgstiden hvor snittet nå er på 114 dager, opp 45 dager
fra i fjor, påpeker Krange.
Også antall hytter solgt under prisantydning øker.
– Så langt i år har 68 prosent blitt solgt under
prisantydning, tilsvarende i fjor var 47 prosent. Samtidig er det relativt
store forskjeller mellom de ulike segmentene. Alpinhytter har holdt seg bra med
en økning i medianprisen på 3,3 prosent, mens innlandshytter har størst nedgang
med et fall i medianprisen på 8,3 prosent, forklarer hyttesjefen.
Kjøpers marked?
Krange mener vi nå langt på vei har kjøpers marked, men at
det er ikke sånn at du kan regne med å kjøpe langt under prisantydning.
– Vi opplever ikke at folk må selge hytta for enhver
pris, og vi ser at flere heller velger å leie ut hvis de ikke får solgt til en
pris de kan akseptere. Hvis det er en forhandlingssituasjon mellom én kjøper og
selger er det ikke unaturlig at prisen ender noe under prisantydning, men ikke
nødvendigvis veldig mye, poengterer hun.
I luksussegmentet er det noen eksempler på eiendommer som
har blitt justert kraftig ned i pris, men de ser ikke dette i markedet ellers.
I den grad prisantydning endres er det snakk om mindre prisjusteringer for å få
nye interessenter på banen.
Krange forteller at det er helt unntaksvis at folk velger å
selge som følge av økte kostnader.
– Samlivsbrudd, alder og for lite bruk er fortsatt de
hyppigste årsakene til at folk selger på kort varsel, men det er selvfølgelig
enkelte som vurderer, eller må selge fordi den økonomiske situasjonen er ekstra
krevende. Selv om markedet er tyngre, er det er lite desperasjon å spore blant
selgere. Så langt i år heller ikke er noen økning i antall hytter for salg,
tvert imot, sier Krange som viser til statistikk:
– Ifølge finn.no har det hittil i år blitt lagt ut 11
prosent færre hytter til salgs enn i samme periode i fjor. Det viser at de
fleste nordmenn beholder hytta selv om det er tøffere økonomiske tider og det
er varslet flere rentehevinger fremover.
Mange flere utenlandske kjøpere
Mens nordmenn nå er mer avventende til å kjøpe hytte, viser
tall fra Prognosesenteret at antall utenlandske kjøpere øker kraftig
sammenliknet med tidligere.
– Normalt står utenlandske personer som primært er bosatt i
utlandet, for rundt 0,5 prosent av alle hyttekjøp. Det økte til rundt en
prosent under pandemien, og i fjor var andelen to prosent. Foreløpige tall for
i år viser at disse kjøperne nå utgjør fire prosent, og de fleste av disse
kjøperne er svensker eller dansker. Tallene viser tydelig at stadig flere
utlendinger ser den lave kronekursen som en prisgunstig inngangsbillett til det
norske hyttemarkedet, slutter Krange.
