Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Kronikk av Øystein Aurlien, Senterleder Paleet
Byrådets prosjekt ”Bilfritt Sentrum” har nå blitt omdøpt til ”Bilfritt Byliv”. Og i helgen kunne vi lese i Aftenposten at en delegasjon fra Oslo skal på tur i mai, for å lære av den byen TØI mener Oslo har mest å lære av; Brussel. Det er flott. Min oppfordring er at de på forhånd bestemmer seg for hva de vil lære der. For TØI-rapporten tar ikke for seg noe om effekter. For eksempel om de bilfrie sonenes effekt på forhold som besøk, byliv og handel. Som forkjemper for sentrumshandel og et levende sentrum tenker jeg det er litt vesentlig, når man skal ut og lære.
Det er nå syv måneder siden vårt nye byråd kom til makten i Oslo. Mange ventet nok på at de nye skulle få sine tilmålte hundre dager før de kom med sine løsninger. Dette har tatt litt lenger tid, merker vi, men vi er tålmodige. Tross alt. De forrige regjerte (unnskyld; rådet) i 19 år og de nye må få lov til å bli litt husvarme først.
Vi er også mange som har tilbudt oss å dele våre erfaringer, tanker og ideer med byrådet, blant annet for å skape et sentrum som er bedre for folk i Oslo. For det er vel det det handler om. At byen Oslo skal bli bedre for de som bor der.
Siden noen nå skal på tur til kontinentet fikk jeg lyst til å dele noen tanker, som jeg håper de kan ta med seg på ferden. Sentrumshandelen i Oslo utgjør årlig 10 milliarder kroner kroner i omsetning. Pluss minus. Det er ikke så lite. Handelen representerer en av de største verdiskaperne. Det sies at rundt regnet 90 000 mennesker jobber innenfor Ring 1, og en svært stor andel i handels- og serveringsrelaterte næringer. 90 000 er ganske mange mennesker. De fleste av disse reiser kollektivt, og kollektivtrafikken har økt solid de senere årene. Det er bra for miljøet, for byen og for folka. Så er det ulike undersøkelser som viser at det ikke er så mange av de som handler i sentrum, som bruker bilen. Det kan være så lite som 7%, eller det kan være 12%. Det varierer litt fra undersøkelse til undersøkelse. Og fra bransje til bransje. Det som undersøkelsene derimot viser er at andelen som kommer med bil handler for mer enn andelen som sykler. For eksempel. Dette overrasker nok heller ikke så mange.
Så er det også slik at for å forstå mekanismene med sentrumshandel er det viktig å se på hvilke type butikker som finnes i et bysentrum. Spesielt en by som Oslo. Det er spesialbutikker, nisjebutikker, faghandelsbutikker, og de du normalt ikke finner på et stort bilbasert kjøpesenter utenfor bykjernen. Disse butikkene trekker ofte til sentrum, fordi det der finnes en nærhet til andre miljøer de er opptatt av. Økonomien for denne type butikker er en helt annen enn for kjedebutikkene. Faghandelsbutikkene er de som har de mest pressede marginene, og som kanskje også har størst behov for å kunne levere varer på en litt annen måte. Dette er viktig å forstå, når man skal planlegge en radikal endring av et sentrum.
Mitt poeng er at det er farlig å skape et inntrykk av at 7% av de som handler i sentrum og som bruker bil ikke er så viktig. Det representerer ikke bare 7% av en omsetning på 10 milliarder kroner. I stedet for 700 millioner kroner, representerer denne handelen kanskje mer et sted mellom 1,5 og 2 milliarder, fordi hvert kjøp er langt større enn andre kjøp. Og, ved å bare sette en strek over disse 7% settes det ytterligere en strek over topplinjen til mange sentrumsbutikker. Denne topplinjen er allerede er ganske liten. Og fjernes topplinjen fjernes lønnsomheten, og sentrumsbutikkene må stenge. Det tror jeg ingen ønsker.
Dette leder meg da videre til retorikken om begrepet “bilfritt”. Jeg tar til orde for at vi kan sette en strek over ordet og heller velge “folkefylt”. Nettopp fordi dette handler om politisk retorikk. Å si “bilfritt” handler om nok en gang å redusere sentrums tilgjengelighet. Det er nok av eksempler – fra både Brussel og andre byer i Europa – som viser at handel og liv i disse bilfrie områdene har ført til døde områder. Det ønsker jo ingen.
I Oslo har det i lengre tid vært regulert for bilbaserte kjøpesentre utenfor sentrum i flere tiår. Dette har vært gjort over hele Norge, og har ført til massiv sentrumsdød. Dette er kjent stoff for de fleste. Oslo har hittil vært forskånet for dette, men det er samtidig et faktum at sentrumshandelens andel av den totale handel i Oslo har blitt halvert på de siste 15 årene, fra 32% til 16%.
Å kalle sentrumsprosjektet for “bilfritt” er en retorikk som gjør sentrum mindre tilgjengelig for publikum. Det dog politikerne og andre sier de ønsker, er å fylle byen med folk og innhold. Og det er dette som er kjernen. Dersom biler kan erstattes med mennesker, så er det fantastisk. Det er plass til mange flere mennesker i sentrum, og derfor mener jeg at et fokus på et folkefylt sentrum – på bekostning av biler – vil være bra for miljøet, for menneskene, for handel, og for alle.
Å skifte fokus fra “bilfritt sentrum” til “folkefylt sentrum” vil få folk med. Det vil fortelle publikum at sentrum skal være tilgjengelig for folk. Det vil handle om en visjon, som alle kan være med på. Som for eksempel prosjektet i Karl Johans gate, der vi for fjerde år på rad nå har lykkes med å skape et folkeliv som alle har interesse av. Det handler om å få folk med, ikke mot. Det handler om å snakke sammen for felles mål. Det handler om å bruke gulrot, og ikke pisk! Det handler om å skape begeistring for noe som alle vil.
Og det handler til syvende og sist om tilgjengelighet, tilgjengelighet, tilgjengelighet.
Jeg stemmer iherdig for et folkefylt sentrum!
————–
NE kronikk er en spalte hvor aktører i og rundt eiendomsbransjen kommer med sine synspunkter/kommentarer på ulike tema innenfor by- og sentrumsutvikling.
