Juss:
STOR USIKKERHET: Mange utleiere og leietakere er usikre på fremgangsmåten for å beregne leieavslaget ved mangel ved leieobjektet, påpeker f.v. Anniken Five og Caroline Jakhelln i advokatfirmaet Haavind.
Mangler ved leieobjektet – hvordan skal beregningen av avslag i leien gjøres?
Etter husleieloven § 2-11 kan leietaker kreve avslag i leien i den tid husrommet lider av en mangel. Det samme følger av de ulike standard leiekontraktene for næringslokaler/næringsbygg, men slik at det for leie av lokaler og bygg brukt/ «som de er» i tillegg kreves at mangelen er vesentlig.
Avslaget i leien skal utgjøre differansen mellom lokalets
leieverdi i mangelfull og kontraktsmessig stand, noe som innebærer at
leieobjektet må ha fått en redusert leieverdi som følge av mangelen. Det er derfor
ikke nok at det foreligger en mangel isolert sett. Leietaker har rett til
avslag i leien så lenge mangelen vedvarer og reduserer leieverdien.
Vi erfarer at mange utleiere og leietakere er usikre på
fremgangsmåten for å beregne leieavslaget. Vi ser derfor litt nærmere på den
konkrete beregningen.
Redusert leieverdi
Avslag i leien forutsetter at mangelen gir leieobjektet en
redusert leieverdi, da husleieloven legger opp til et forholdsmessig
prisavslag. For å beregne avslaget i leien må det dermed foretas en objektiv
vurdering av hva som er leieverdien for leieobjektet (det enkleste er da å
tenke hva som er markedsleie), uavhengig av den faktiske leiens størrelse. Leieverdien
av leieobjektet med og uten mangel er altså utgangspunktet for vurderingen.
Leieverdien omtales videre som markedsleie.
Videre må mangelens "verdi" vurderes og holdes
opp mot markedsleien. Dersom mangelen medfører en reduksjon i markedsleien på f.eks.
25 %, er utgangspunktet for vurderingen at avslaget skal være 25%. Denne
prosentsatsen skal da benyttes som utgangspunkt ved vurderingen av
leiereduksjonen for den avtalte leien. Det innebærer at i de tilfellene leien
er fastsatt til under markedsleie, vil avslaget være mindre enn den faktiske verdireduksjonen,
mens dersom det er avtalt høyere leiepris enn markedsverdi vil avslaget utgjøre
mer enn verdireduksjonen.
Fastsettelse av avslagets størrelse
Hva leiereduksjonen skal fastsettes til, må avgjøres
konkret og skjønnsmessig. Noen eksempler fra rettspraksis kan likevel gi
veiledning.
I en dom fra Oslo tingrett (TOSLO-2012-162342) ble det gitt
en leiereduksjon tilsvarende 25% av leien på bakgrunn av at leietaker ikke fullt
ut fikk drive den virksomheten leietaker hadde rett til etter leieavtalen. Leietaker
drev med et bredt spekter av aktiviteter i næringslokalet de leide, herunder blant
annet språkkurs, data- og internettkurs, kampsport, dans og karaoke. Etter
klager på høy musikk fra dansekurs og karaoke på kveldstid, som stred imot
husordensreglene i borettslaget, ble det besluttet at leietaker ikke kunne
drive karaoke og dansekurs. Dette utgjorde en mangel i leieforholdet ettersom leietaker
hadde rett til å drive slik virksomhet etter leieavtalen.
Ved beregning av
avslaget i leien tok tingretten utgangspunkt i at en stor del av leietakers
virksomhet likevel kunne opprettholdes, og kom dermed på skjønnsmessig grunnlag
frem til at en reduksjon i leien med 25% var en passende kompensasjon for at
leietaker ikke kunne fortsette med karaoke og dansekurs.
I en annen avgjørelse (LA-2021-2798) kom Lagmannsretten til
en skjønnsmessig avregning av prisavslaget tilsvarende en reduksjon i månedlig
leie på 18-20%. Saken gjaldt mangel som følge av blant annet vannlekkasje og
manglende etasjeskille i leielokalene benyttet til bilvask og dekkhotell. Retten
tok utgangspunkt i den forholdsmessige reduksjonen i leiearealet og alternative
bruksmåter. Lagmannsretten trakk også frem at arealet som begrunnet avslaget i
leien knyttet seg til bilvask som var leietakers hovedvirksomhet.
Et eksempel hvor leiereduksjonen ble satt høyt, er en
avgjørelse fra Borgarting lagmannsrett fra 2021 (LB-2021-60994). Lagmannsretten
kom til at leietaker hadde krav på en reduksjon i leien på 40% som følge av stillasarbeid
utenfor restaurantlokalene som vedvarte nesten seks måneder lengre enn det
utleier hadde opplyst om. Stillasarbeidet gjorde restauranten mindre attraktiv
og tilgjengelig for kunden, og det var ikke mulig med uteservering.
Et annet eksempel der leiereduksjonen ble satt høyt, er en dom
fra Borgarting lagmannsrett fra 2011 (LB-2011-109371). I dette tilfellet forelå
det mangler i form av manglende skillevegg mellom leietaker og nabobedriften,
manglende toalett og vann, samt taklekkasjer. Manglene som forelå var alvorlige
og vedvarende, og retten kom frem til at manglene tilsvarte en leiereduksjon på
30%.
I en sak for Oslo tingrett (TOSLO-2004-31800) som gjaldt
leie av næringslokaler for salgsvirksomhet, ble det krevd avslag i leien for
manglende ventilasjon i ett år, i tillegg til avstengning av sentralfyringen i
1/3 av lokalene i en periode på 19 dager i forbindelse med ombyggingsarbeid.
Retten behandlet manglende ventilasjon og oppvarming av lokalene samlet, og
fant på skjønnsmessig grunnlag at en reduksjon i leien med 15% for perioden med
mangler var passende. For den delen av lokalet som ble holdt stengt i 19 dager,
tok retten utgangspunkt i leieverdien av det stengte arealet i perioden og
reduserte månedsleien for det angitte arealet med 100% for de 19 dagene. Dette
utgjorde ca. 25% av den totale leien, og til sammen ble avslaget fastsatt til
omtrent 17%.
Rettspraksis viser at beregningen av avslaget i leien må
avgjøres konkret og skjønnsmessig og hvor mangelens varighet, og hvordan den
påvirker den konkrete virksomheten hos leietaker, må tas i betraktning. Hensikten
med leiereduksjonen er å gjenopprette balansen i kontraktsforholdet hvor en
ytelse ikke er i samsvar med det avtalte. Rettspraksis viser at mangelens
betydning for leietakers utnyttelse av leieobjektet vektlegges, slik at
størrelsen på avslaget ikke går ut over den faktiske verdien leietaker har av
leieobjektet.
Vi gjør for øvrig oppmerksom på at leietakere som mener å ha
krav på avslag i leien som følge av mangel, hverken har rett til å holde
tilbake leie som sikkerhet for sitt krav, eller motregne med utleiers krav på
leie, dersom leieavtalen er standard leiekontrakt for
næringslokaler/næringsbygg.
Om artikkelforfatterne:
Anniken Five er senioradvokat og Caroline Jakhelln er advokatfullmektig
i Advokatfirmaet Haavind AS.