KRONIKK: Tre, to, én, null.

Klimaforpliktelsene er mer enn tomme festtaler. Det er politikk næringslivet kan forvente at fotfølges av handling og regelverk. Innen 14 år skal verden slippe ut 40 prosent mindre klimagasser til atmosfæren. Det er omtrent det en samlet bygg- og eiendomsnæring i Europa slipper ut i dag.

Vi vet hvordan vi lager klimanøytrale bygg, og vi vet at de fleste byggene vi setter opp i dag kommer til å stå der i 2050. Likevel blir ikke alle norske nybygg planlagt for en utslippsfri fremtid. Til det er vanetenkningen for sterk, incentivene for få og lovverket for lite ambisiøst. Hvis norsk eiendomsnæring skal nå klimamålene må vi selv ta ansvar og trekke i samme retning. Da må retningen være klar.Energieffektivisering, miljøvennlige materialer og fornybar energi til oppvarming – da Forsvarsbygg nylig satte opp et nytt bygg på Haakonsvern utenfor Bergen, spilte de på alle strengene samtidig. Varmeanlegg, intelligent ventilasjon, solavskjerming og 350 kvadratmeter solcellepanel på taket. I både ord og handling ønsker Forsvarsbygg å ta et miljøansvar.

Les også: Byggtjeneste gjør det enklere å finne miljømerkede byggevarer

Flere private og offentlige aktører gjør det samme, men det er ikke klart hva som er de beste løsningene på sikt. Er det kollektive energiløsninger, egenprodusert energi eller vannkraft som har størst klimagevinst? I dag peker incentiver, lovverk og fagråd i alle retninger. Byggeforskriftene gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet åpnet nylig opp for utstrakt bruk av elektrisitet til oppvarming. Samtidig gir Olje- og energidepartementet, gjennom Enovas tildelingsbrev, beskjed om å fremme andre energibærere enn elektrisitet til oppvarming.

Norge vil få en netto tilvekst på om lag 2,6 millioner kvadratmeter bruksareal i bolig- og yrkesbygg hvert år de neste 25 årene. Hvis vi skal nå klimamålene må hver og en av disse kvadratmeterne bygges med 2050 for øye. Vi kan ikke belage oss på at byggene skal bli rehabilitert en gang i fremtiden. De må bygges riktig med en gang.

Mye kan gjøres allerede med valget av materialer. Livsløpsregnskap over utslipp fra norske nybygg viser at størstedelen av klimagassutslippene stammer fra produksjonen av byggematerialene. Det internasjonale energibyrået IEA peker på at sementproduksjon alene står for rundt 5 % av verdens samlede CO2-utslipp. Klimavennlige alternativer eksisterer, men blir underutnyttet. Etterspørselen svikter, trolig på grunn av manglende kunnskap om alternativer og inngrodde fordommer om at miljøvennlige materialer må koste mer.

Les også: Store utslippskutt i nye bygg

Fremtidens eiendomsbransje vil være både kostnadseffektiv og miljøvennlig. En internasjonal undersøkelse har vist at miljøsertifiserte bygg i USA, Australia og Europa får i snitt 3 % høyere husleie, 7 % lavere driftskostnader og 13 % høyere transaksjonsverdi ved salg. Grønn Byggallianse holder, sammen med Høyskolen i Østfold, på med å dokumentere merverdi av grønne bygg i Norge. Den økonomiske merverdien dekker trolig godt opp for eventuelle merkostnader ved å bygge grønt, men det kan være krevende å navigere i dette landskapet.

Grønn Byggallianse flagger derfor behovet for et veikart mot 2050 for norsk eiendomsbransje. Sammen med Norsk Eiendom skal vi denne sommeren presentere vår anbefaling for veien mot 2050 og skissere konkrete, gjennomførbare og kostnadseffektive tiltak som vil hjelpe eiendomsbransjen til å nå utslippsmålet. Arbeidet er allerede i gang. Klimamålene fra Paris vil skylle inn over Norge også. Da kan et veikart være til stor hjelp.

Katharina Bramslev er daglig leder i Grønn Byggallianse.

LES OGSÅ: Dette krever mest energi i kontorbygg