KRONIKK: Tilbake til tegnebrettet

Norsk byggebransje er inne i et blindspor. Sakte, men sikkert, har vi gått inn i et modus operandi der bevisstyring og forhåndsaksepterte løsninger dominerer. Hvert ledd i prosjektprosessen skal følge rigide mål og krav. Den beste løsningen vi kan komme med, er den som har dokumentert effekt fra før. Vi fyller ut skjema etter skjema. Ikke fordi det skaper bedre løsninger for brukerne, men fordi vi skal dekke vår egen rygg. Innovasjon går sent i slike miljøer. Et bærekraftig samfunn krever en helt annen arbeidsmetode. Vi må tenke nytt.

Les også: KRONIKK: Tre, to, én, null

Norge står allerede langt fremme når det kommer til bærekraft og innovasjon innenfor arkitektur- og planlegging. Arkitektur har vært blant våre stolteste kultureksporter det siste tiåret. MAD Arkitekter er nominert til MIPIM Awards, arkitektbransjens Grand Prix, for beste grønne bygg. I høst var Snøhetta, Helen & Hard og Element Arkitekter invitert til prestisjetunge Harvard for å holde foredrag om sine arbeidsmetoder, med fokus på arkitektonisk kvalitet, sosial og økonomisk bærekraft. Mange norske arkitektkontor tenker nytt, men må kjempe mot strømmen. Slik må det ikke være.

I Stockholm og København ivaretar stadsarkitektene helheten. I Danmark har de i tillegg en helhetlig arkitekturpolitikk som lar arkitektkontorene jobbe medstrøms. På danske arkitektkontor sitter statsstøttede ingeniører for å utvikle nye løsninger i samarbeid med arkitektene. I Norge må vi betale disse fra egen lomme. Når utbygginger i flere kommuner får lempet på reguleringskravene mot at de er med og betaler for kommunens infrastruktur, blir utviklingen en hestehandel mellom byggherrer med kort investeringshorisont og kommuner med dårlig økonomi. Resultatet er at vi går glipp av potensielle nyvinninger som hele byggenæringen kunne tjent på.

Les også: Inspirert av innovasjonsbedrifter

Bærekraftig arkitektur handler om mye mer enn å redusere CO2-utslipp. Det handler like mye om den sosiale og økonomiske bærekraften. Om trivsel, helse og lys. Nærhet til offentlige tjenester, nærbutikk, barnehage og skole. Gode uterom. Ganske enkelt det å møte hyggelige og gode omgivelser i det øyeblikket du går ut av døren hjemme eller på jobb. Ett av svarene for å løse klimakrisen er å se på mulighetene som ligger i å bygge høyere og tettere i byene, nær kollektivknutepunkt. Når byene blir tettere, må man løse utfordringen knyttet til kvalitetsrike uteområder, på nye måter. Hvilken mulighet har balkongene og takene til å bli hager?

Slike tanker kan revolusjonere hvordan vi utformer byene våre. Skal vi finne fremtidens løsninger, må vi samarbeide på tvers av fagfelt. Samarbeider vi tidlig i byggeprosessen vil det gi lavere kostnader gjennom hele prosjektets levetid. Da går ikke innovasjon på bekostning av økonomisk lønnsomhet.

Les også: Langer ut mot byggebransjen

Les også: Studenter vil forvandle byggeplasser

Norge har en unik mulighet til å endre byggenæringen. Vi er i verdenstoppen på innovasjon og utvikling av avansert teknologi til olje- og gassbransjen. Dette er kunnskapsmiljøer vi kan gjøre nytte av i eiendomsnæringen. Oljen har skygget for solen, men nå trer andre næringer frem i lyset. Det grønne skiftet vil gå fortere i årene som kommer, og byggebransjen må ta sin rolle. Hvis vi skal vente på utredninger og offentlige rapporter før vi gjør endringer, vil vi tape terreng til utenlandske konkurrenter som allerede er godt i gang. De gode eksemplene står allerede midt iblant oss. Hvis vi bare åpner øynene kan vi endre måten vi jobber på til det bedre. Ved å ta i bruk sunn fornuft igjen. Jeg tror ikke vi har råd til å la være.

Cathrine Vigander er daglig leder i Element Arkitekter AS

Les også: Bygge-Norge taper markedsandeler