Kronikk: Fradragsrett for merverdiavgift på infrastrukturtiltak

Kronikkforfatter er Carl Henrik Borchsenius, næringspolitisk rådgiver Norsk Eiendom.

Når kommuner og fylkeskommuner opparbeider infrastruktur som veier, vann og avløp, har de enten rett til fradrag for inngående merverdiavgift dersom infrastrukturen er til bruk i kommunens avgiftspliktige virksomhet, eller rett til å få refundert inngående merverdiavgift på sine anskaffelser gjennom kompensasjonsordningen for merverdiavgift.

For private utbyggere er det annerledes. Her er utgangspunktet at de ikke har fradragsrett. Imidlertid finnes det i dag to modeller som kan avhjelpe manglende fradragsrett hos privat utbygger og/eller hindre justeringsplikt. Dette er den såkalte anleggsbidragsmodellen (kommunen er formell og reell byggherre og mottar kontantbidrag fra utbygger) og justeringsmodellen (utbygger står for anskaffelsen og overfører eierskapet til anlegget til kommunen når anlegget er ferdig).

Dagens regelverk medfører at det brukes uforholdsmessig mye ressurser på å oppnå fradragsrett gjennom disse modellene. For å oppnå denne fradragsretten er det ofte i tillegg nødvendig med lange politiske prosesser for å oppnå avklaring. Praksisen varierer dessuten fra kommune til kommune. Enkelte kommuner ønsker ikke å inngå denne type avtaler. Alt dette fordyrer byggeprosjektene og skaper uforutsigbarhet for utbygger.

Det er i dag et kunstig skille mellom privat og offentlig oppdragsgiver ved spørsmålet om løpende fradrag for merverdiavgift. Regelverket bør derfor endres slik at det gis løpende fradragsrett for merverdiavgift ved utbygging av offentlig infrastruktur, uavhengig av om det er en privat eller offentlig utbygger.