Byplanleggerne i Asplan Viak mener Kvadraturen har potensiale. Foto: Dmitry Naumov/Shutterstock.com
Kronikk: Fra bil til byliv i Kvadraturen
Bilfritt byliv får skylden for mye, senest økt prostitusjon i Kvadraturen. Men er det så enkelt?
Kronikken er skrevet av Gislunn Halfdanardottir, Kari Kiil, Haakon Haanes, Sigrid Furuholt Engelstad, Gunnar Berglund, Aasne Haug. Byplanleggerne i Asplan Viaks kontor i Kongens gate 1.
Vi har fulgt den siste tids ordskifte om de påståtte negative effektene av Bilfritt byliv. Etter vår mening bør diskusjonen dreies bort fra hvordan «alt var bedre før» til hvordan Kvadraturen skal bli en attraktiv bydel i framtiden. Byutvikling tar tid, og det er viktig å se de lange linjene. Kan man tilpasse seg morgendagens byliv, samtidig som man bevarer og viderefører områdets eksisterende kvaliteter?
Les også: Selvmål i Kvadraturen
Bilfritt er vedtatt, la oss snakke om byliv
At bilen får mindre plass i framtidens bybilde ser vi i hele Europa, og i Oslo er det tverrpolitisk flertall i bystyret for dette. Det er mange og gode grunner til at disse endringene skjer, og det har liten hensikt å lukke øynene og håpe at det går over. Derfor bør vi snakke mindre om bil og mer om byliv. Morgendagens generasjon har ingen problemer med å ta med seg barnevogna på t-banen når de skal på tur i byen, men vil sannsynligvis ønske seg et sted barna kan leke trygt mens de selv tar en kopp kaffe.
Byliv er handel, men også mye mer
Oslo sentrum har landets største kundegrunnlag for handel, kultur og service, et kundegrunnlag som bare øker. Som ethvert handels- og kjøpesenter, må imidlertid også Kvadraturen ta inn over seg at folks preferanser og handelsvaner endres. Endringer er en nødvendighet, men også smertefullt for de som ikke klarer å tilpasse seg. Det er godt mulig at en del av den tradisjonelle handelen opplever sviktende kundegrunnlag, men for de som har vilje til å se disse endringene som en mulighet, vil det kunne åpne nye dører til en annen måte å bruke byen på i framtiden.
Det spirer i Kvadraturen
Parallelt med sviktende omsetning i visse næringer ser man at nye konsepter og næringer oppstår, og gamle bygninger og gaterom pusses opp. Opprustingen av Prinsens gate har for eksempel gitt Kvadraturen et stort løft. Etter at gaten åpnet for halvannet år siden har nye butikkonsepter dukket opp i tur og orden, samtidig har Sentralen, Mesh, SoCentral og Oslo House of Innovation flyttet inn i gamle bygårder i sentrum, og etablert nye blandingskonsepter der de gir tilbud om kontorplass med servering, arrangementsfasiliteter og kulturbegivenheter.
Vi har selv valgt Kvadraturen som vår arbeidsplass fordi bydelen er unik, sentral og har et stort uutløst potensial. Kvadraturen er allerede bra på mange måter, men ved å legge til rette for framtidens byliv vil den kunne bli mye bedre. Fornyelsen som skjer i sentrale områder har trukket helt nye brukergrupper inn i området. Etter vår mening er kombinasjonen av grobunn for nye initiativer og særegne eksisterende kvaliteter Kvadraturens oppskrift på suksess på lang sikt. Hvis man i tillegg klarer å øke boligandelen og skape levende nabolag ser framtiden lys ut for Kvadraturen.