Innlegg fra OMAs ressursgruppe for kommuneplan: Forslag til planstrategi for Oslo til høring

Byrådet lanserer nå en ny planstrategi for Oslo (2024-2027), hvor det foreslås at samfunnsdelen revideres. Den overordnede målsetningen er at Oslo skal være verdens beste by å bo i. Planstrategien omfatter en drøfting av kommunens strategiske valg «knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden», jf. plan- og bygningsloven § 10-1.

I Oslo vil den nye planstrategien baseres på Byrådets politiske standpunkter, og på utredningen av utviklingstrekk i «Oslotrender 2023» og utredningen av kommunens helseutfordringer «Oslohelsa 2023». Utkastet til ny planstrategi legges nå ut på høring, og har høringsfrist 8. mars 2024. Det bes om innspill fra innbyggere, organisasjoner og næringslivet.

Forslaget til planstrategi starten på kommuneplanarbeidet - og den som vil påvirke hvor prosessen ender bør følge med nå allerede fra start.

Verdens beste by skapt i fellesskap De store samfunnsutfordringene Oslo står overfor krever, slik planstrategien beskriver, en systematisk koordinert og helhetlig tilnærming innad i kommunen – så vel med privat næringsliv, skal man klare å levere på fremtidens utfordringsbilde gjennom langsiktig planlegging og målsetting og konkret handling.

Hvilke deler av kommuneplanen er det nå som skal endres? Kommuneplanen angir det overordnede og langsiktige målet for kommunen, og er retningsledende for utviklingen i kommunen. Den består av to deler, en «samfunnsdel» (KPS) og en juridisk bindende arealdel (KPA). Det er samfunnsdelen som nå foreslås revidert. I den forbindelse ønsker bystyret å revidere planstrategien, slik at samfunnsdelen samsvarer med den nye planstrategien. Det klare utgangspunktet er at samfunnsdelen skal legge grunnlaget for kommunens arealdel, jf. Pbl. § 11-5.

Hva er nytt i planprogrammet? 

Etter at kommuneplanens arealdel ble lagt ut til høring juni 2023, med frist før jul samme år, har det vært uklarhet rundt hvilken KPA som i praksis legges til grunn nå. Det er positivt at man i planprogrammet tydelig sier at Kommuneplan 2015 er den gjeldende inntil ny arealdel er vedtatt. Det er viktig at dette følges opp og at det gis en tydelig instruks på praksis for forvaltning iht gjeldende KPA både hva gjelder plan og byggesak, all den tid foreslåtte planer og føringer ikke er rettskraftige.

Videre er det positivt at det i utkast til planstrategi for 2024-2027 vektlegges at hvis KPS skal være et relevant og godt styringsverktøy som tar opp i seg dagens og fremtidens utfordringsbilde er det viktig at dette kommer på plass tidlig i bystyreperioden. Av den grunn er det viktig at denne planprosessen igjen kobles tettere sammen med pågående revisjon av KPA.

Vi er derfor forventningsfulle til at byutviklingsstrategien sin del av KPS vil vise sammenhengen mellom mål og strategier i samfunnsdelen og ønsket strategisk innretning på byutviklingen – som en naturlig bro mellom KPS og KPA. Som igjen vil sikre sammenheng og konsistens i plandokumentene. Og at dette gjenspeiles byrådets forslag til revidert samfunnsdel med byutviklingsstrategi når den sendes til offentlig høring.

Hvilke konkrete endringer vil byrådet gjøre i «samfunnsdelen»? Revisjonen av kommuneplanen har i likhet med gjeldende planstrategi som målsetting at Oslo skal være en bærekraftig kommune. Den største forskjellen er nok fokuset på globale hendelser i Europa de siste årene, krigen i Ukraina og ettervirkningene av Covid 19. I tillegg pekes det på lokale endringer som gjør at det er behov for å revidere samfunnsdelen, uten at det utdypes nærmere. Det er nok nærliggende at det blant annet knytter seg til å redusere forskjeller mellom bydelene i Oslo, høyere boligpriser og kriminalitet, som er noen av utfordringene som pekes på i utkastet.

I planstrategien presenteres det ikke konkrete tiltak, og akkurat hvilke tiltak som er tiltenkt gjennomført er derfor ennå ikke helt klart. Planstrategien er nok først og fremst tiltenkt å i større grad samsvare med politikken til det brå-grønne byrådet, etter åtte år med rød-grønt byråd, samt de nye globale og lokale utfordringene.

For å nå målene pekes samordning og samarbeid i planleggingen på som en viktig prioritet. Dette er noe OMA er opptatt av, hvor vi tror at endringer kan bidra til å løse opp i mange floker. Planstrategien bør derfor ta tydelig stilling til det prosessuelle - nemlig hvordan vi kan få til tydelig kommunikasjon og bedre tillitsfremmende og konstruktive prosesser. Offentlige etater, utviklere, arkitekter og andre rådgivere må ha verktøy og insentiver for å i større grad jobbe sammen. Her kan f.eks felles verktøy for å diskutere kvalitet og arkitektur være aktuelt.

Det offentlige bør stimulere og bidra til at flere reguleringsplaner fører frem og vedtas, og at disse sikrer høy kvalitet, i tråd med målene i kommuneplanens samfunnsdel og omforente prinsipper for utvikling, samt sikre god gjennomførbarhet i tråd med Plan- og bygningslovens § 3-1. Dette bør også løftes frem i det videre arbeidet.

Veien videre for planstrategien og revisjon av kommuneplanen Forslag til planstrategien har som nevnt høringsfrist 8. mars 2024. Etter at planstrategien er vedtatt, vil byrådets forslag til revidert samfunnsdel med byutviklingsstrategi sendes ut til høring. Bystyret tar sikte på at endelig forslag legges frem til behandling av bystyret før utgangen av 2024. Vi oppfordrer aktører i næringslivet til å spille inn sine synspunkter til den videre planstrategien. Det er også viktig å følge med når revisjonen av samfunnsdelen legges ut til høring senere i år.

Vi har hatt en svært konstruktiv prosess i forbindelse med høring av KPA, og håper derfor at det settes av tilstrekkelig med tid på KPS til å sikre god samskapning og dialog mellom offentlige og private.

Artikkelforfatterne er OMAs ressursgruppe for kommuneplan Henrik Taubøll (leder), partner i Haavind, Maren Bjerkeng, utviklingsdirektør i Aspelin Ramm, Stian Berger Røsland, partner i Selmer og Ida Hjeltnes, fungerende daglig leder og utviklingsdirektør i OMA.