Hvordan håndtere dokumentasjonskravet for effektivitetstap i entreprisesaker?

Effektivitetstap har vært behandlet i flere omganger av domstolene de siste årene, og er i grove trekk definert som «ekstrakostnader som følge av at forhold på byggherrens hånd medfører nedsatt produktivitet eller forstyrrelser på annet arbeid hos entreprenøren». Videre skal slike krav varslet «særskilt».

Særlig kravet til dokumentasjon har vært en gjenganger i de høyere rettsinstanser, før Høyesterett satte endelig punktum i HAB-dommen (HR-2019-1225-A).

Der det tidligere var ansett tilstrekkelig å kreve dekning for samlede anførte plunder – og heftkostnader under henvisning til mer generell årsakssammenheng (ovenfra og ned), ble det i dommen stilt beviskrav til at byggherreforhold har inntrådt, til hvilke arbeidsoperasjoner som var påvirket, og til årsakssammenheng mellom disse og ekstrakostnadene. Etter dommen må entreprenøren med vektige og tidsnære bevis kunne underbygge at enkelte kostnadsposter skyldes byggherreforhold, for å kunne legge kostnadene inn i et samlet plunder – og heftkrav (nedenfra og opp).

Høyesterett etablerte dermed et høyere beviskrav for entreprenøren enn hva som tidligere var tilfellet, og innskrenket graden av skjønn man tidligere hadde brukt for utmåling av effektivitetstap.

I dommen presiserte Høyesterett imidlertid at kravet ikke skal settes så høyt at det ikke vil være mulig å vinne frem. I tillegg ble det fremhold at dersom entreprenøren fremlegger tilstrekkelig med vektige bevis for sitt krav, oppstår en omvendt bevisbyrde, hvor det er byggherren som må kunne dokumentere at kravet til årsakssammenheng ikke er oppfylt.

Ny høyesterettsdom om entreprenørens rett til defensiv forsering

Dette i seg selv gir imidlertid ikke konkrete holdepunkter for nøyaktig hvordan man skal dokumentere effektivitetstap. Prinsippene som Høyesterett etablerte i dommen, har imidlertid blitt anvendt og utfylt i senere dommer i domstolsapparatet.

I senere praksis ser man at når entreprenører har gitt fullt medhold i denne saken, har det sammenheng med gode varslingsrutiner med detaljerte krav, underbygget av tidsnære bevis. Gjør man dette oppnår man en motsatt bevisbyrde, hvor byggherren må motbevise de forhold på byggeplassen som lå til grunn for entreprenørens krav.

Har blitt bedre på dokumentasjon

I kjølvannet av HAB-dommen har det vært interessant å følge med på hvordan domstolene har tolket og anvendt Høyesteretts prinsipper. Vi opplever imidlertid at etterfølgende praksis ikke har medført en oppmykning av det beviskravet som ble oppstilt i dommen.

Det vi riktignok ser er at entreprenørene har blitt veldig mye bedre på løpende å dokumentere og sikre bevis når det oppstår forhold som medfører ineffektiv drift. Strukturerte og etterlevelige rutiner for bevissikring er derfor en nøkkel for å vinne frem med krav om effektivitetstap, også etter HAB-dommen. Aktuell dokumentasjon kan blant annet være bilder, referater, dagbøter og e-poster.

Resultatet er at det prekært at entreprenører evner å identifisere forhold som kan forstyrre egne arbeidsoperasjoner, for deretter å sikre dokumentasjon tilknyttet slike forhold i sanntid. Dette understreker viktigheten av å etablere og etterleve gode rutiner for bevissikring.

Alternativet kan fort bli at man taper berettigede krav.

Om artikkelforfatteren:

Mads Håfjeld Rivenæs er advokat i Codex Advokat