Hva er grønne bygg?

Med den kommende implementeringen av EUs bærekraftsdirektiv (CSRD) i 2024, vil det innføres strengere krav til bærekraftsrapportering og påfølgende økt etterspørsel etter grønne bygg. CSRD vil også gjøre bærekraftsrapporteringen mer standardisert og detaljert. Som ledd i behovet for økt rapportering, er det sannsynlig at etterspørselen etter grønne bygg vil øke. For mange virksomheter vil det da være relevant å vite hvilke forutsetninger som må foreligge for å benytte betegnelsen «grønt bygg»?

For utbygger kan lønnsomhet ved grønne bygg blant annet oppnås gjennom bedre vilkår på finansiering og tilgang til grønne lån. Videre kjennetegnes grønne bygg ofte av arealeffektivitet og sentral beliggenhet. Dette, sammen med reduserte drifts- og vedlikeholdskostnader, kan åpne for høyere lønnsomhet enn tradisjonelle bygg.

Grønne bygg utmerker seg ved ressurseffektivt forbruk av knappe ressurser, særlig energi og vann. Dette kan være gjennom bruk av teknologier som energieffektive vinduer, isolasjon, og avansert klimakontroll, eller HVAC (heating, ventilation og air condition). Videre vil det ofte benyttes bærekraftige byggematerialer basert på hensyn som lav miljøpåvirkning og etisk produksjon, resirkulerbarhet, gjenbruk og lokal materialtilgang.

Innen byggeinteriør vil det i grønne bygg ofte prioriteres kvaliteter som gir økt luftkvalitet, naturlig lys og akustisk komfort, som sammen skaper et sunnere og mer behagelig innemiljø. Byggets plassering er også viktig for å redusere transportbehov og støtte lokal biodiversitet, gjerne i form av grønne tak og urbane grøntområder.

I dag skjer sertifisering av grønne bygg gjennom internasjonale og anerkjente ordninger som BREEAM eller LEED, eller det nordiske miljømerket Svanen. Den norske varianten av BREEAM, BREEAM-NOR som administreres Grønn Byggallianse og Svanemerket godt etablerte modeller.

Den økende trenden mot grønne bygg aktualiserer noen problemstillinger:

Et naturlig spørsmål er om økende etterspørsel etter grønne bygg gir behov for større grad av alminneliggjøring og standardisering? Med ulike sertifiseringssystemer tilgjengelige i markedet med omfattende kartleggingskrav, kombinert med et økende antall rapporterende aktører, kan trolig en felles standard åpne for større forutsigbarhet og enklere prosesser. En felles standard vil også kunne åpne for økt tilgjengelighet og bruk. Norsk Standard har tatt skritt i denne retningen med utviklingen av NS3840 for grønne tak.

Et annet spørsmål knytter seg til differensieringen mellom de ulike kategoriene i gjeldende sertifisering. Hvor stor og tilgjengelig er differensieringen i de ulike kategoriene og hva er kriteriene for å oppnå høy eller lavere score? Mange BREEAM-sertifiserte bygg oppnår de høyeste nivåene som Excellent eller Outstanding, noe som kan reise spørsmål ved om ordningen har tilstrekkelig rom for differensiering og anerkjennelse av bygg med lavere grader som Pass, Good eller Very Good.

For fullførte bygg er bærekraftig drift og vedlikehold avgjørende for å opprettholde byggets grønne egenskaper over tid. Dette innebærer gode systemer for alt fra regelmessig vedlikehold av energisystemer, avfallshåndtering, til bruk av miljøvennlige rengjøringsprodukter og -metoder. Finnes det gode, tilgjengelige og standardiserte systemer for dette i dag som sikrer at byggene opprettholder sin grønne status, eller bør det utvikles standarder også her? Om grønne bygg skal forbli grønne, er det avgjørende med gode rutiner som sikrer at intensjonene ved oppføring videreføres gjennom byggets levetid.

Artikkelforfatter er advokat og partner Maj Hines i Advokatfirmaet Forsberg DA.