- Et forbud mot innleie vil få dramatiske konsekvenser for byggenæringen i Oslo og omegn

Endringene begrunnes i en overordnet målsetting om at faste og direkte ansettelser i et topartsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. For å oppfylle målsettingen foreslås det blant annet å fjerne adgangen til innleie fra bemanningsforetak for arbeid av midlertidig karakter («prosjektarbeid») i arbeidsmiljøloven.

Videre foreslås et totalforbud mot innleie i byggenæringen i Oslo, Viken og tidligere Vestfold. Det forslås også å innta en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven som skal presisere grensene mellom innleie og entreprise. Disse reglene kan i visse tilfeller gjøre det vanskeligere å benytte entreprisekontrakter.

Forbud mot innleie i byggenæringen

I gjennomsnitt ligger graden av innleie i byggenæringen høyere inn i arbeidslivet for øvrig. Samtidig er innleieandelen i Oslo-området høyere enn ellers i landet. Omfanget av innleie og de negative konsekvensene tilknytningsformen etter departementets oppfatning har, anses å gjøre det nødvendig med grunnleggende endringer i innleieadgangen til byggenæringen. Departementet foreslår derfor et geografisk avgrenset forbud mot slik innleie.

Etter departementets vurdering vil et slikt forbud stimulere til bruk av faste ansettelser og legge til rette for en større grad av organisering i byggenæringen. Departementet mener videre forbudet vil gi grunnlag for styrket rekruttering til næringen gjennom lærlingordninger og bruk av fagarbeidere.

Et forbud mot innleie vil få dramatiske konsekvenser for byggenæringen i Oslo og omegn. Som NHO også har påpekt, vil et forbud medføre store kostnader med tanke på at bedrifter har gitt bindende tilbud og inngått kontrakter med varighet over flere år. Dette kan igjen føre til høyere priser. Mindre fleksibilitet vil også gjøre virksomhetene mer sårbare for produksjonstopper. Bedriftene kan måtte si nei til oppdrag på grunn av usikkerhet rundt bemanning. Departementet har indikert at det vil bli iverksatt overgangsregler for allerede bindende kontrakter, med det er uklart hvilket innhold disse vil få.

Generell innstramming i adgangen til innleie

Departementet mener også adgangen til innleie ved arbeid av midlertidig karakter (jf arbeidsmijløloven § 14-12, jf § 14-9 første ledd bokstav a) er problematisk utenfor byggenæringen. Departementet mener at denne innleieadgangen kan misforstås og misbrukes, og at bestemmelsen generelt gjør det mulig å basere et permanent bemanningsbehov på innleie. For å hindre misbruk og omgåelser, foreslår departementet å oppheve adgangen til innleie ved arbeid av midlertidig karakter. Derimot er det ikke foreslått å gjøre med adgangen til å leie inn vikarer fra bemanningsforetak (utenfor byggenæringen i Oslo-området).

For bedrifter som ikke har avtale om innleie med fagforening med innstillingsrett, vil forslaget virke som et forbud utover vikartilfellene. Det vil også ramme bedrifter som er organisert i en arbeidsgiverforening, men ikke har nok organiserte ansatte til å kreve tariffavtale, eller som har tariffavtale, men der fagforeningen ikke er stor nok til å ha innstillingsrett.

Endringer i byggeforskrifter for å tilrettelegge for ombruk av byggevarer

Den 1. juli 2022 ble det vedtatt endringer i byggteknisk forskrift (TEK), byggesaksforskriften (SAK) og byggevareforskriften (DOK).

Det kan oppstå et midlertidig behov for arbeidskraft i mange næringer. For å sikre forsvarlig drift og leveranse vil virksomhetene i slike tilfeller være avhengig av å knytte til seg arbeidskraft for en begrenset tidsperiode. Departementets mål med forslaget er å oppnå fast ansettelse direkte hos en arbeidsgiver i stedet for at det skjer utleie fra et bemanningsforetak. Et kritikkpunkt mot reglene er at de kan føre til at fast ansatte i bemanningsbyråene sies opp, at bare en del av disse ansettes i brukervirksomhetene, og at slike ansettelser i hovedsak blir midlertidige.

Grensen mellom innleie og entreprise/tjenester

Det er kun innleie som omfattes av arbeidsmiljølovens regler. Innleie må avgrenses mot entreprise/tjenester, hvor det ikke stilles en person til disposisjon for en innleier, men hvor oppdragsgiveren har resultatansvar. Skillet mellom innleie og entreprise har avgjørende betydning for rettighetene og pliktene både til den som skal ha arbeidet utført og den som utfører arbeidet.

I dag skjer avgrensningen i hovedsak basert på en vurdering av resultatansvaret og graden av instrukser fra virksomheten der de ansatte (formelt) er ansatt. Departementet foreslår å tydeliggjøre avgrensningen gjennom å lovfeste flere momenter som trekker i retning av innleie. Etter departementets syn vil en lovfesting tydeliggjøre hva som menes med innleie. En definisjon av innleiebegrepet kan imidlertid, slik departementet selv er inne på, føre til definisjonen av innleie utvides. Det kan få betydning for virksomheter som anvender entreprise som kontraktsform, og kan på sikt begrense virksomheters mulighet til å benytte en slik oppdragsmodell.

Oppsummering

Det er ikke tvilsomt at de foreslåtte endringene vil få store konsekvenser for bemanningsbransjen, byggebransjen og for virksomheter i bransjer hvor det kan oppstå produksjonstopper og et uforutsett behov for arbeidskraft. Mye kan tyde på at disse virksomhetene må organisere driften på en annen måte fremover. Hvorvidt dette faktisk vil føre til en større grad av faste og direkte ansettelser i tråd med målsettingen til regjeringen, gjenstår å se.

Lovforslagene som er omtalt ovenfor ligger nå til komitébehandling i Storting. Det er ikke kjent når den endelige behandlingen i Stortinget vil finne sted, men det antas at dette vil skje i høst.

Artikkelforfatterne er advokater i Haavind.